Etter flere år som kun utøver og etter hvert ivrig spanielentusiast, har jeg nå gått inn i enda en ny rolle; oppdretter. Som utøver med spaniel ville jeg også være en så god som mulig ambassadør for rasen min, men som oppdretter går dette ansvaret ett hakk videre!

Ansvar om å følge etiske retningslinjer i avl er en selvfølge. God helse og gemytt på avlsdyr er ufravikelige krav! Samt at vi tar et ansvar for å kartlegge bruksegenskapene til rasen vår. Det er ikke slik over alt. Som valpekjøper kan en lett la seg begeistre av flotte omtaler av avlsdyr, kanskje en fancy hjemmeside, og sukkersøte bilder av hunder og valper. Vet man egentlig hva man kjøper? Kjøper du det du tror du gjør, og har du sjekket hva som finnes av info på hundene som går i avl? Stamtavlene? Helsestauts på hunder og linjene bak? Og hva med bruksegenskapene? Ja, for går du for min rase, cocker spaniel av jakttypen (eller jaktcocker som den som oftest kalles), så visste du vel at det er en jakthund?

Jeg og mange andre ivrige jaktspanielfolk etterstreber å vedlikeholde de jaktlige egenskapene hos rasene. Det er en grunn for at rasene (spesielt springer og cocker) er delt. Jaktvarianten er avlet for å møte et visst behov hos aktive jegere som støtende fuglehund. (Den andre varianten møter også en viss mengde av disse behovene, men her er andre egenskaper også lagt større vekt på). Med en slik målrettet avl følger det også med en pakke som gjør at de er svært glade, hyggelige og omgjengelige hunder, samt at de er brukanes til en rekke aktiviteter og hundesporter! Får den utfolde seg, bruke hodet og kroppen, så er de også ypperlige familiehunder. Vennlig mot alle! Men hva skjer når man begynner å avle uten å ta hensyn til bruksegenskapene, som jo er hele poenget med å ha noe som kalles “jaktcocker”?

De siste månedene har jeg blitt kontaktet av mange som vil kjøpe valp fra oss. Det er kjempehyggelig at det er mange interesserte! Og jeg har snakket med mange ulike folk fra ulike deler av landet, med ulik bakgrunn når det gjelder hund, samt ulike tanker om hvorfor de vil ha en jaktcocker. Alle som en har blitt vurdert som kjøper, og jeg har vært heldig å fått velge ut noen ivrige og aktive hundefolk som ønsker å bruke hunden sin innen hundesport og/eller jakt. Jeg tror dette blir full match! Men i denne prosessen er det spesielt en ting som har gjort meg litt bekymret for rasens gode navn og rykte; enkelte har fortalt at de har hørt om adferdsproblemer på jaktcockeren som jeg overhode IKKE kan kjenne meg igjen i; som stort ressursforsvar, stress/urolighet, vokting, og separasjonsangst. Problemer det hevdes er typisk for “rasen”!?! Hva i alle dager er det som skjer? Hvem har disse hundene med disse problemene, hvor kommer de fra, har vi fått et problem på rasen generelt på grunn av useriøs avl, eller er dette kun uheldige enkeltindivider?

Slik jeg ser det kan adferdsproblemer forklares basert på ulike årsaker:
1. det er noe som forekommer innimellom på individer uansett rase
2. det er noen som ikke har peiling på grunnleggende hundetrening og skaper ett problem
3. eller så har noen avlet “ihjel” rasen og vi begynner å få et seriøst problem!

Selv om man kanskje i mange tilfeller bare burde “feie for egen dør”, så gjelder ikke det her. Raseavl er et kollektivt prosjekt hvor vi som oppdrettere har et større ansvar.

Jeg vil avslutte med to viktige punkter:
1. ikke avl på bruksrasen din hvis det eneste gode argumentet er “den er så snill og søt”.
2. vær snill å anbefale hunder til folk basert på hva de trenger, ikke hva man synes er pent å se på.