KURS!

Endelig løsner noen av koronarestriksjonene opp igjen her, og vi kan se frem til kurs og treningsaktivitet igjen. Jeg er veldig heldig som har hatt mulighet til å delta på kurs i regi av hundeklubben denne vinteren, før de strengeste restriksjonene kom. Vi er jo ikke så voldsomt mange utøvere, så det er mulig å trene og ha små kurs selv med medium koronarestriksjoner.

Så denne vinteren har vi hatt ett oppfølgingskurs innen føring i agility med klubbens agilitydommer; Synnøve Matre. 6 kvelder med unikt banedesign, repetisjoner, terping og oppfølging har gjort at vi har hatt en god progresjon og en positiv mentalitet i treningen. Det pusher oss videre, og oppmuntrer til å ta steg vi ikke hadde funnet ut av på egenhånd.

Sirkus har virkelig blomstret på dette kurset! Hun har vokst mye, fått til sååå mye mer enn jeg trodde hun kunne. Vanskelige klasse 3 kombinasjoner, føring på lang avstand, layering, selvstendighet… hun har mye naturlig. Jippi koser seg som alltid, og har ikke spart på fart eller mot! Hun blir ikke eldre den hunden, bare bedre!!

Nå gleder jeg meg til å ta fatt på neste kurs; jakt! Nå blir det faste treninger på onsdager hos vindfinn.com, og igjen har jeg stor tro på dette med å ha en kontinuitet i treningen over perioder, step by step, og en rød tråd i det man driver med. Og det er nettopp dette som er litt lettere å holde styr på når man har en trener som hjelper deg å se neste steg videre.

Sirkus og jeg har allerede lagt noen timer med personlig oppfølging av Astrid bak oss denne vinteren, og jobber med detaljer, småting som jeg vet kommer godt med i eliteklasse jakt. Hjemmeleksene følges, og det ser vi igjen gir resultater ved neste økt. Gøy gøy! Lysere tider både på hundetreningsfronten, det sosiale og bokstavelig talt!

It’s alive!

Vinterferie – neida, sånt driver vi ikke med. Men vi hadde en fin helg i Stokkadalen hvor hundene koste seg med turer her og der. Til og med ble det litt uplanlagt isbading på dem. De er jo sånn disse hundene, de freser avsted, driter i om det er vått eller tørt, vanns og til lands. Alt skal pløyes gjennom hvis det er gøy! Så ja, det ble noen plask i vannet. Det var jo ender der ute må vite!

Ikke nok med det; jentene støtet også opp rugde! Vi har jo hatt en hard vinter og tidligere fortalt om at det er funnet mye død utsultet rugde på grunn av frosten som satt så lenge i. Men det viser seg altså at det allikevel er noen som har klart seg. De lever! Og å finne rugde oppe i Stokkadalen på denne tiden av året er det ikke alltid vi gjør, så det var gøy! Håper på full klaff til sesongen.

Etter en våt og kald tur er det deilig med et varmt ulldekken. Dette er en nyhet fra Canelana. Sportingdekkenet er laget for å holde varmen men samtidig gi rom for bevegelse i høy aktivitet.
Sporting er superlett og praktisk å ta med seg. Som en tynn dunjakke, bare at denne har ett lag med ull inni. Perfekt for mine aktive hunder!
Og når vi er inne på dekken; jentene har oppgradert garderoben med nye Thermodekken. Røde og fine, med stramminger både bak og i nakke som gjør at de sitter helt perfekt! Nå ble de skikkelig flotte! Vi har jo brukt de gamle Thermodekkene i hele vinter. Det har vært så kaldt! Så da er Thermo best.

Thermordekkenet kommer i mange farger og mønster. Det kan de se HER. Du finner Sporting hos Canelana HER (sponset innhold).

Diskusjon

Nå er det jo mye forskjellig på gang her. Jeg har planlagt et opplegg jeg har lyst å gjennomføre på jakttreningsfronten her denne våren. Hvis alt klaffer blir det litt ulik type trening både her og der og med ulike folk. Det blir gøy! Kenneltreff er også planlagt, så yey!! Aktivitet aktivitet! Jeg skal også prøve å dra frem kamera og ta noen bilder av hunden igjen. Har ikke fått helt roen over meg til det ennå. Vi har jo pusset, malt og herjet på i fritidsboligen hver helg i vinter. Note to self; man skal ikke undervurdere behovet for opprydding i forb. med slikt arbeid.. he he… det tar tid det og.

Over på tema: så rører det seg jo litt i hundeverden på nettet også. Diskusjoner er alltid spennende, og nå er det MYE på avl og helse i flere forum. Jeg er engasjert, det tror jeg de fleste har skjønt. Og de fleste har også skjønt at jeg ønsker å informere og skape gode forhold for at oppdrettere skal følge retningslinjer og ta fornuftige valg og vurderinger. MEN det går av og til litt over stokk og stein for enkelte på nettet. Man må jo klare å forholde seg saklig og høflig. Det er jo sånn at hundefolk har en viss tendens til å se seg blinde på… ja.. HUNDER! og da er det kun det de ser. Men en må huske på at det er FOLK oppi alt dette også. Folk har følelser, og det er deres beste venn vi snakker om her. Selv om vi finner en og annen feil på den hunden eierne snakker varmt om på nettet, så kan en ikke angripe med krutt og kanoner! Man har ikke alltid sett helheten. Og selv om en hevder å kun kritisere hunden, så grenser det noen ganger over i personangrep.

Jeg har selv fått høre fra andre at mine hunder er ikke verdt å avle på, de er ikke gode nok. Så ja, en møter alltids på noen som skal både være uenig, belære deg, og prøve å stikke kjepper i hjulene. Mange ønsker ikke at andre skal ha fremgang. Sånn er det bare, i flere sammenhenger her i livet. Hvis en oppriktig ønsker å bidra til avl eller for eksempel god hundetrening så skal en heller HJELPE andre til å gjøre gode valg. Å prøve å stoppe alt og alle fører ikke noe positivt med seg.

Jeg er selv stor tilhenger av at det kommer flere oppdrettere av min rase. Og i de tilfellene vi har kontakt med folk som ønsker å avle, prøver vi å peile dem inn på rett spor mtp. avlsretningslinjene til raseklubben. Vi er nemlig litt lei av å være de eneste som står på lista over godkjente oppdrettere av jaktcocker, så det hadde vært fantastisk om vi fikk flere inn der. Så vi tar gjerne imot henvendelser fra de som ønsker veiledning til det. Det er nemlig ingen heksekunst.

Alvorlig talt…

Det ulmer opp ved jevne mellomrom…. en del tanker vi gjør oss i forbindelse med avl, uventa kull som dukker opp, utypisk adferd, utypiske trekk, sykdom og uventa meninger fra folk. Det kommer mye forskjellig input her og der på tema, og innimellom hoper det seg litt opp. Så her er litt å tygge på:

Det som er i ferd med å skje er nesten en slags tredeling av rasen cocker spaniel. Fra før har vi den mest kjente show/tradisjonelle cocker spaniel, som med sitt utseende egner seg godt innenfor de rammene som settes i utstillingsringen. Og så har vi den varianten vi har, jaktcocker, som innehar egenskaper som gjør den mer velegnet til jakt på småvilt. På grunn av sistnevntes økende popularitet så blomstrer det opp en rekke kull her og der etter hunder som ingen vet så mye om. Kan de jakte? Er de skuddfaste? Stresser de? Er de friske? Det er spørsmål som man kun kan få svar på om man enten kjenner hunden veldig godt eller om man har en objektiv bedømming av disse faktorene. Noen går så langt som å hevde at jaktlige egenskaper ikke er viktig i avlen av, ja… jaktcocker…. Så hvis disse jakthundlignende cockerne det popper kull ut av ikke har et snev av jaktlyst…. ja, da kan du faktisk ikke kalle det en jaktcocker. Så vi har altså nå en show-variant, en jakt-variant og så ser det ut som vi har en slags familie/sports-variant.

Det som er mer urovekkende med en del avl på jaktcocker er på hvor hensynsløst enkelte ser ut til å avle med tanke på helse. Det florerer av valper etter hunder som ikke er HD-sjekket og det er også en god andel som er etter foreldre og forfedre som har HD, også med forkalkninger i leddene – altså etter syke foreldredyr. Det er også en god andel jaktcockere som har patellaluksasjon – hvor dette kommer fra opprinnelig og hvordan det nedarves kan man jo bare spekulere i… men det er i ferd med å bli urovekkende mange med denne lidelsen, og det er store mørketall pga. manglende registrering. De aller fleste får til å øyelyse avlsdyrene sine, da det jo er et minimumskrav for å få registrere valper i NKK, men allikevel popper det opp valper etter foreldre med diverse øyesykdommer som det anbefales å holde ute fra avl. Altså, jaktcockeren er i ferd med å bli karakterisert som en syk hunderase/variant. Så oppdrettere; alvorlig talt, prøv litt hardere….

Å ha ett og annet kull etter hunder som ikke er helt 100% på alle punkter er for så vidt OK, og i mange tilfeller nødvendig for å holde det genetiske mangfoldet på et høyt nok nivå. MEN det er ikke det som foregår her. Her drives det matadoravl på enkelte hanner over korte perioder. Vi snakker så ille som 14-24 kull etter enkeltindiver som etter hvert også viser seg å etterlate en del sykdom. Dette er MANGE kull i norsk skala hvor rasevarianten er relativt liten i antall. Skaden hadde ikke vært så stor dersom det var snakk om et par kull…. Og for all del; man kan være uheldig som oppdretter og gjøre dårlige kombinasjoner selv om de så aldri så bra ut på papiret. Det skjer nok ALLE oppdrettere innimellom. Men det er forskjell på uhell og systematisk hensynsløshet. 

I England, rasens hjemland, er det mange som avler uten helsesjekker med argumentet om at “jakter den godt og hardt, så er den ikke syk”. Vi har her hjemme mange ganger rynket litt på nesen til et så enkelt syn på saken, men faktisk så er det noe sannhet i dette. Det du i alle fall kan være sikker på er at rasens og avlens primære formål er ivaretatt med å avle utelukkende på dens evne til å jakte til gode premieringer og være dresserbar. Da vet du at du mest sannsynlig har en hund som beveger seg godt, raskt og effektivt – altså en kan delvis anta at den er rimelig sterk og frisk. Du vet også at den mest sannsynlig har noe mellom ørene og er førbar for mennesker – altså har godt gemytt. Det er i alle fall noe. Det som skjer med mye av avlen her hjemme i dag er verken eller: ikke vet vi noe om avlsdyrene via deres jaktegenskaper (jaktprøver) eller gjennom fysiske helsetester. Ingenting…

Men hvorfor er denne varianten, jaktcocker, blitt så etterspurt? Hva er det som gjør at folk tror de vil ha en slik hund? To banale ting spiller en viktig rolle: vi er overfladiske og uvitende. Folk flest vil ha en hund de synes er fin å se på, og de har ikke satt seg inn i hvordan hunden er som type, hvilken adferd som karakteriserer den, eller aktivitetsnivået dens. Jaktcockeren har en relativt lettstelt pels, den har en praktisk størrelse, lite hengende hud og virker glad og snill. Det er det folk flest ser fra utsiden. Men sannheten er jo at dette er brukshundrase, og mange kan ha fått en hund som de ikke klarer å mosjonere, trene og stimulere tilstrekkelig slik at de til slutt ender opp med en hund med problemadferd. Så oppdrettere; vær ærlige om hva dette er slags hund, ikke før noen bak lyset.

En hund med dette aktivitetsnivået har altså behov for mental trening og fysisk aktivitet, men med ei knirkende hofte, et kne som går ut av ledd eller øyne som er i ferd med å bli blinde, så er det liksom ikke så helt enkelt å få til…. Det KAN bli realiteten dersom uforsvarlig avl på syke og ikke helste-testede hunder får fortsette, og du som kjøper ikke vet hvem/hva/hvor du kjøper valp fra. Vi ender altså opp med en rekke ulykkelige, og blakke hundeeiere siden de kanskje må operere, rehabilitere og tilrettelegge. Så spørsmålet en oppdretter må stille seg er; klarer jeg å stå for dette, får jeg sove godt om natta, hvis jeg gambler på disse tingene i avlen?

Og til dere kjøpere som allikevel absolutt skal ha disse jaktcockerlignende hundene til tur og sofakos, uten dokumentert helse eller bruksegenskaper; for all del, det kan gå kjempefint også… Men alvorlig talt, se heller etter en hunderase som passer livet ditt bedre. Det er faktisk ca. 300 å velge i…

Vinterdvale

Bokstavelig talt? En usedvanlig kald og snøfull vinter har vi i Rogaland dette året. Så det skal ikke stå på vinteraktivitetene. Om trent hver helg har blitt brukt til ski, akebrett og hygge utendørs. Kaldt, mange minusgrader, mye vedfyring og utrolig godt vær. Det er definitivt hyggelig å ha noen slike perioder!

Men… alt annet vi vanligvis gjør på fritiden da? Ja, det er vel ikke noen nyhet at det meste er koronastengt. Vi trener litt agility reglmessig i hundeklubben og holder ferdighetene ved like, men konkurranser kan vi se langt etter. Så det føles litt slapt, rett og slett…. Alle gleder seg stort til våren kanskje gir mulighet for stevner igjen!

At helgene er åpne gjør at vi har fått mye tid til å jobbe på fritidsboligen vår i Stokkadalen – Skolehuset. Der har vi bodd flere helger i januar og februar og det gledes at det nå er så ferdig at vi kan bruke det! Hyggelig å ha skogen, vannet og roen rett utenfor døren. Under er noen bilder av hvordan vi har det der. Rikrignok må taket fikses på utvendig, gang og loftsrommet er ikke ferdig, og så skal vi jo ha litt platting og slikt på sikt. Men brikkene faller på plass nå.

De fire første bildene er før og underveis i rivingen. Og de neste er hvordan vi har fått det nå. Mesteparten r fra hovedrommet med stue/kjøkken og et fra soverommet. Badet er bygget på. Det har vært mye arbeid og tatt sin tid, men vi er svært fornøyd med resultatet.

Vi har også hatt noen runder med hundene i mye variert aktivitet. Vi har funnet spor etter døde rugder, og vi hører at det rapporteres om mange funn av døde rugder på Sør- og Vestlandet. Det er en hard vinter for dem nå med snø og lite mat. Vi håper at det kun er “overskuddet” som stryker med og at vi har en god bestand her til høsten igjen allikevel.

Jippi og Sirkus på et lite treningssøk i Stokkadalen. Det er kaldt, så de har på seg sine varmeste dekken: Thermo fra Canelana. Vanligvis bruker vi ikke dekken på hundene under aktivitet, men med mer en 10 minus passer jeg på litt ekstra.

Nytt år, nye planer?

Som mange andre allerede har gjort før meg så kan vi jo oppsummere 2020 som ett annerledes år. Jeg skal ikke gå så mye inn på korona og alt det der… Nei, fordi for oss har 2020 handlet om så mye mer enn det. Med en liten baby har året stort sett vært preget av det nye livet sammen med henne, men samtidig så har det handlet om å tilpasse seg.

Det å få til å tilpasse det nye livet med det gamle har vært et mål, men det var usikkert hvordan dette ville fungere. Men det fungerte egentlig helt utmerket til nå. Både treninger, konkurranser, valpekull, resultater, jakt og ikke minst fikk vi en Norgesmester i hus. Det er da ikke måte på hvor mye stang inn man kan ha. Forstår det egentlig ikke helt selv hvordan alt dette har klaffet så godt, men det gjorde nå det.

Mange fokuserer på at det er ett nytt år, og da skal alt blir annerledes – så mye bedre enn året før. Men det er jo bare et tall, en dato…. Jeg velger heller å fokusere på hva som skjer rundt meg akkurat nå, prøver jo å planlegge (elsker jo å planlegge), men har skjønt at å gripe mulighetene når de dukker opp er det som ofte lønner seg mest. Og om planene skulle skjære seg, så finnes det ofte løsninger som gjør at en får realisert formålet med planen allikevel. Så det handler om å tilpasse seg. Og det tror jeg mange også har fått til mtp. koronaen – man finner andre ting å bedrive på fritiden og i jobb, på nye måter, oppdager nye gleder og muligheter. Kanskje en oppvekker for mange?

Nye planer for det nye året? Nei, vi har egentlig ikke det. Jeg starter i jobb igjen og vet ikke ennå hvordan hverdagen ser ut. Vi tar det som det kommer. Vi satser på å kunne fortsette meg agilitykonkurranser lokalt, håper det blir NM i Agility på oss i juni og en fin jaktsesong til høsten. Jeg legger også opp til å få gått noen kurs i år, både innen agility og jakt. Det skal bli bra med litt påfyll der!

Når det kommer til kennelvirksomheten og valpeplaner: jeg og Marte får mye og ofte henvendelser fra folk som vil kjøpe valp. Vi prøver å besvare alle, men i en hektisk hverdag kan noe bli glemt. Det beklager vi. Men det vi kan si først som sist er at vi planlegger ikke noen kull i 2021. Det er mest sannsynlig at det blir valper i 2022, kanskje to kull også. Det er det vi kan si per nå. Men det som kan være aktuelt er Vill-valp. Han har noen stevnemøter i kalenderen dette året, og vi kan si mer om det når vi vet om det blir valper.

God nytt år fra oss!

Rugdefest

Endelig kom rugdene til oss også! Og i hopetall! Har ventet en stund på dem nå, men det var ikke før i slutten av november at jeg begynte å finne flere på de typiske rugdeplassene våre i Stokkadalen. Og nå har jeg har fått flere gode situasjoner for hundene.

I helga fikk jeg meg en times jakttur et par ganger, og det er først og fremst Jippi jeg tar med ut når målet er å felle fugl. Da trenger jeg ikke tenke så mye på lydigheten. Hun tuller sjelden i rio med sin erfaring. Og på lørdag fikk jeg altså servert fugl etter fugl med henne. De trykka godt og vi kom godt innpå. Ei rugde var til og med så lat at den satte seg ned ca 30 meter foran oss og vi måtte opp å flushe den på nytt. Jippi er helt suveren og er enkel å skyte for… men så var det denne skytteren da. Herreguuuud så irritert jeg blir på meg selv når jeg aldri treffer! Ja, rugda er vanskelig å treffe, men dette her altså… Ha ha ha! Man må jo bare le av seg selv. Får jo da høre at jeg skulle trent litt mer på skytinga… ja, på dette også? Gi eg flere timer i døgnet takk!

Etter å ha funnet 6 rugder (og 5 bomskudd) på under en time, så fikk jeg heldigvis med meg Eirik ut slik at vi kunne dele på jobben; jeg som handler og han som skytter. Og ja, han har jo litt mer erfaring enn meg så oddsene for å få en fugl med i sekken økte jo betraktelig. Og joggumei, etter 5 minutter ute hadde Sirkus oppe 2 rugder og den siste falt! Sirkus sin hovedtrening er for tiden på rios, dermed var det smartere å sende Jippi på apporten. Og Jippi trenger trening i umarkerte apporter, noe denne åpenbart var for henne, så hun fikk erfaring med å finne fugl, varm fugl til og med, når hun ikke helt visste om den var der. Så en riktig så spennende og innholdsrik dag ble det ut av denne 1,5 timers jakta.

Søndagen fikk jeg og Sirkus en liten runde hvor vi fant to rugder og fikk trent godt på dem. Rioen var godkjent, og jeg ser hun gjør og tenker rett, men vi må fortsatt finpusse på konsentrasjonen etter situasjonen. Derfor la vi opp noe basic trening for dem begge. Innkalling med fristelser – ikke på langt nær så heftig som en fuglesituasjon, men en god påminnelse. Her kan vi øke vanskelighetsgraden også.

Bildene viser hvordan treningen ble lagt opp. Godbit i skålene som hunden skal løpe fra (først), deretter passere og løpe mellom. Selvsagt uten å oppsøke dem, derfor en gradvis tilnærming med avstand fra skålene og meg. Skålene settes tettere og tettere etter hvert slik at hunden nærmest må løpe over dem. Dette er særlig krevende for Jippi som er tidenes matvrak. Hunden får selvsagt tilsvarende belønning inne hos meg.

Så selv om jaktsesongen snart er over så er det fortsatt gode muligheter for å jakte effektivt og med godt resultat her på Vestlandet. Og ikke minst fortsetter treningen for jakthundene – det er egentlig nå den starter. Alt som har vært under testing denne høsten skal finpusses på mot neste sesong, jevnt og trutt.

Til bestevennen

Julen er jo en ekstra anledning til å unne seg selv og de man er glad i noe ekstra. Og da er selvsagt hunden din ikke noe unntak! Er det noe du har tenkt lenge at du skulle jo gjerne hatt det til hunden din? Da kan du jo ønsker deg det til hunden til jul, eller gi en “gave til hunden fra deg”. Det blir ikke mer gøy enn man lager selv.

De fleste hunder er jo glade i mat, kanskje ikke all mat, men våtfôr pleier jo å slå an hos de fleste. Så da vil jeg jo bare tispe om boksematen fra Dyrisk som er norskprodusert og som kommer i en rekke varianter. Sirkus får Energibomben i tillegg til Orijen Original. Og begge hundene her går bananas hver gang den skal åpnes. De synes det er SÅÅÅ godt! Så om du vil unne hunden din noe ekstra godt, eller den trenger ekstra energi i maten; lag hundens julemiddag med Dyrisk.

Ingen hunder fortjener å fryse! Og hvis du ikke har et dekken til hunden din så er det på tide å skaffe seg ett! Da er det kun ull fra Canelana som er god nok. Vår favoritt er Ambassadørdekkenet, men jeg vet mange andre foretrekker Lana som er et ganske nytt og tynnere ulldekken. Og så har du de som bor får riktig kalde steder som bruker Thermo aller mest. Her er det noe for alle vær og pelstytyper, ikke noe å være i tvil om, skal du kjøpe dekken; velg et Canelanadekken.

Og du som har jakthund; nå er tiden inne fôr å investere i et godt jaktdekken/vest til hunden din for den kalde årstiden som beskytter brystet godt. Neon fra Canelana er super til dette! Godt synlig, perfekt passform og fôret med ull! Du finner ikke noe mer komfortabelt for jakthunden din (eller gjeterhunden f.eks).

Inneholder reklamelenker

Vi fant, vi fant!

Mye seinere enn vi vanligvis finner rugde, men vi startet desember med å finne en god mengde rugde på vår 1,5 timers tur på formiddagen 1. desember.

Vi har funnet lite, kun en og annen, tidligere i høst. Men nå er de her igjen. Vi hadde faktisk oppe to i samme støt også. Hagla var igjen hjemme, men hundene fikk trent og fikk terpet på noen småting.

Jippi har jeg lite å utsette på. Hun var tydelig og visste godt hvor de satt. Senket farten inn mot fuglen og fikk den opp. Lydig og samarbeidsvillig. Sirkus er heit, finner, stopper, men har det litt travelt. Så vi må trene mer på at hun holder rioen lenger. Innkalling etter fugl er også vesentlig og må tas i detalj. Her har jeg noen øvelser planlagt som vi skal trene nøye på i vinter: planen er å sette hunden ved en rekke fristelser som godbitskåler og kalle den inn. Basic, men ganske vanskelig for ekstremt matglade hunder på lang avstand fra meg. Jippi vil typisk «ta sjansen» å spise maten. Så korte avstander først. Dette kan ligne på en situasjon hvor fuglen flyr avsted uten å bli skutt og hunden kalles inn uten å få snuse eller dra i fuglens retning. En annen ting vi skal gjøre mer av er øvelsen «du får ikke hente noe». Kjedelig kanskje, men nødvendig. Ingen skal få knallapportere her. Så vi kaster apporter og baller i søk, forventer full rios, belønner det masse; jeg plukker opp alt selv. Hunden skal sitte å se på, jeg belønner kun det. På slutten av en slik økt med mange repetisjoner kan hunden få en apport eller en ball.

Da får vi bare satse på at godværet og rugdene holder seg her litt til uti desember. For vi vil ut å finne mer!

Årets siste

Til tross for koronaregler så klarte avd. Rogaland å lage en siste jaktprøve i 2020. Det fungerte veldig godt med det oppsettet de hadde laget hvor man hadde oppmøtetid spredt utover dagen, og med forhåndstrekning av startnummer slik at man ikke møtte unødig mange mennesker. Godt jobba!

Sånn arrangementsmessig ble det jo en kanonbra avslutning på prøvesesongen! For SÅ mye fugl tror jeg nesten ingen av oss har sett på en norsk prøve før. Veldig mange av hundene hadde oppe 2-4 fugl i sine slipp, noen som gikk opp samtidig eller rett etter hverandre. Virkelig gode forhold å få prøvet hundene sine i!

For vår del ble en en 2.EK med hjem for Jippi. Og det er jeg storfornøyd med! Så deilig at hun fikk seg en premie på jakt i år også, og ikke minst at det var i eliteklasse! Hun dekte kanskje ikke terrenget helt optimalt i starten av søket, og jeg vil tro det trakk ned. Ellers var jeg superfornøyd med henne. Måten hun viser og støter fugl på er så god og forutsigbar; hun er lett å lese. Og jeg kjenner henne så godt at jeg stoler veldig på henne om hun forteller meg at: her er det ikke fugl. Har sett henne i så mange situasjoner nå at jeg ser at hun forteller meg om det er fugl foran oss. Den nesa er god! Men det skal jo gjerne se over snittet flashy ut også i EK; så det er kanskje der forskjellen på prøver og praktisk jakt blir med henne. Tenker nå at hun er en svært pålitelig jakthund for praktisk jakt slik hun har utviklet seg.

Sirkus derimot… he he… Hun har muligens blitt litt høy på seg selv som Norgesmester, for hun røyk ut etter 4 minutter! I løpet av disse få minuttene hadde hun rukket å få opp 3 rugder. Den første litt langt unna henne, men det ble skutt og hun fikk med seg hele greia. Neste har hun tydelig kontroll på, men så går det opp enda en i det hun har rios på den første. Det ble nok en fugl for mye for henne, så hun blir urolig. Så sånn er det i denne sporten; kan gå kjempefint ene dagen og så skjer det noe en ikke var forberedt på neste gang.

Ikke at det er så lett å forberede seg på fugl i hytt og pine heller under norske fohold. Siden NM har vi ikke funnet så mye som ei fjær når vi har vært på jakt etter dem. Så jeg var veldig usikker på hvor jeg hadde Sirkus denne gangen. Håper vi får mulighet til å jakte litt mer i år.

Ellers er det jo utrolig gøy at andre i Working Bliss familien nå har fått jaktpremiering på hundene sine: Kristine og Mocca med en 3.BK og Are og Moa med en 2.AK! Gratulerer! Og så babyen vår da: Flip med en 2.AK. Et utrolig fint jaktprøve-år for oss i Working Bliss. Og sånn totalt sett ett godt jaktprøve-år for cockere hele 10 av 18 jaktpkremierte hunder på norske prøver er cockere! Det er jo litt gøy at vi har en god blanding av springere og cockere, og håper det fortsetter. Vi liker mangfoldet og ser gjerne flere raser/varianter på prøver.