Nedtelling

Nå er det ikke lenge igjen! Vi venter på valpene til Jippi. Termin er på tirsdag, men det kan jo skje noe når som helst egentlig…

Rommet og kassa er klar, Jippi har inspisert og virker som hun kjenner igjen tingene. Denne gangen er det kontoret vårt som har blitt okkupert som fødestue, barselavdeling og valperom. Som sist gang har jeg lagt plast og voksduk over gulvet for å beskytte det.

Selvsagt skal også disse valpene ligge på Canelanaull! Så vi har mange tepper klare til dem. Først i valpekassa deretter legger jeg det utover i rommet slik at de har godt feste når de begynner å gå rund. Tepper fra Canelana finner du HER. Anbefales virkelig til alle og spesielt til dere oppdrettere. Holder valpene varme uansett om det blir litt fuktig.

Jeg har begynt å overvåke temperaturen til Jippi også, og ennå er den normal og stabil. Så vi får smøre oss med tålmodighet. Men vi er i alle fall klare for de små nøstene.

Når det gjelder dere som er interessert i valp: vi har virkelig hatt overveldende mange forespørsler denne gangen, og helt ærlig litt vanskelig å holde oversikt over innimellom. Vi vil, som jeg har sagt til alle, ta kontakt med de aktuelle kjøperne som først får tilbud i uken de blir født. Så håper jeg dere klare å ha tålmodighet med oss og venter til at vi vet kjønnsfordelingen på kullet.

Pupdate

Her kommer en oppdatering på Jippi sine valpeplaner. Nå er det ikke så lenge igjen til vi kan forvente at Jippi+Vip-valpene melder sin ankomst. På mandag skal vi ta røntgen for å se hvor mange som gjemmer seg i magen.

IMG_2662

Jippi har starter forberedelsene og er i gang med korrekt ernæring; Acana Puppy & Junior. Vi har også klart en sekk med ekstra små pellets slik at det blir lett for valpene å spise dette når den tiden kommer. Valperommet og kassa skal innredes til uka slik at alt er klart i god tid før termin.

Jeg er veldig spent på hvor mange det er denne gangen. Jeg synes hun har blitt tung og stor relativt tidlig denne gangen, men det kan like gjerne være at det er fordi det er hennes andre kull, og ikke at det nødvendigvis er flere valper. Hun trives ikke så godt i varmen om dagen og blir fort sliten og pest, så hun tar det veldig med ro, går bare korte turer og bader litt.

Vi holder Facebooksiden oppdatert hele veien. Så følg med der i de to neste ukene.

Guess who’s back

Yes! Vi er i gang med agility igjen! Vi arrangerte tre dager med stevner i Ølen forrige uke og helg. Hele 4 løp per klasse – først klasse 1 torsdag, klasse 3 på lørdag, og klasse 2 på søndag.

Det beste for meg var at jeg var i gang med løpingen igjen og fiksa det ganske greit. Det var litt overraskende at det var med Sirkus jeg fikk mest resultater med – to seiere i agility og ett napp! Den lille rakker’n! Hun er nokså surrete på starten av dagen, men kommer seg betraktelig etter hvert. Hun trenger erfaring og trygghet i det vi holder på med.

I klasse 3 og 2 klarte jeg ikke være der jeg trengte til en hver tid… Jippi er i storform, jeg er ikke akkurat i klasse 3 form sånn fysisk… Så det får vi ta siden.

Bilde 21.05.2020, 14 46 21
Helgas vinnerglis!

Utrolig gøy å være tilbake i konkurransemodus. Det er jo noen måneder siden sist, men det føles allikevel ikke som om vi har hatt opphold. Like gøy nå som da, og Amalie var med. Hun tar livet stort sett med ro i vogna si, så det lar seg fint kombinere å ha henne med på trening og konkurranser.

Ellers må jeg jo bare takke de flotte folkene i klubben min som egentlig er de som har gjort det mulig at jeg bare kan fortsette der jeg slapp. Jeg har vært med på treninger med dem i mange måneder nå hvor de legger til rette, og der jeg har kunne kjøre mitt eget opplegg etter mitt behov. Jeg har ikke vært særlig til hjelp med banebygging, men allikevel har jeg kunne være med og holde hjulene i gang på grunn av det gode miljøet vi har for fellestreninger i agilityen. Tusen takk for alt dette, det betyr mye! Nå ser jeg frem til å bidra mer selv fremover.

 

Oppgrader!

Hvis du ennå ikke har oppdaget det så kan jeg tipse om det nå! Det er to ting jeg ser at hundene mine liker spesielt godt når det kommer til liggeplassen deres:

  1. de foretrekker at det er en kant på hundesengen som de kan hvile hodet på.
  2. de foretrekker lune materialer.

I TV-stuen vår er det ikke så god plass så derfor har jeg valgt å ha kun en hundeseng til begge hundene, derfor en ekstra stor. Jeg gikk til nyinnkjøp av den fra Biltema på 80×100 cm til begge cockerne. Materialet på denne er veldig praktisk: kunstig skinn som er ekstremt enkelt å holde rent – bare tørke over med en fuktig klut i ny og ne. Men materialet er jo ikke særlig deilig og varmt? Så da passer det jo utmerket at Canelana har trekk til nettopp disse sengene i merinoull! Dette trekket bruker vi hele året på den sengen, og det forvandler denne til hundenes favorittsted. Høye kanter og lunt materiale. Perfekt! Du får kjøpt trekket til sengene HER.

IMG_2339

 

 

Sponset innhold.

 

 

 

 

Apporten

Denne vinteren har Sirkus trent en del apport. Hun har måtte terpe på markeringer, lange markeringer… hun har måtte trene seg opp på å bedømme avstander bedre, og ikke gi opp søket etter apporten når hun mister markeringen.

Alt dette har vi jobbet med på land, i variert terreng og med varierte mengder vegetasjon. Nå i vår ser jeg at treningen har gitt resultater. Vi har startet å trene i vannet også nå, og sist helg fikk hun seg en real utfordring med vegetasjon, veldig langt hold og ender som flakset opp i det hun skulle se nedslaget. Men hun løste det på en elegant måte og søkte seg frem til dummyen! Håper dette fortsetter slik.

Sirkus i trening sist helg. Godt å være i gang med fellestreninger. Det trenger vi! Foto: Nina Forus

Ut over dette så har hun fortsatt litt fluer i hodet, og kan begynne å surre og søke hvis det blir for mye for henne. Å dirigere henne til å gjøre rett da er ikke helt enkelt. Hun bare løper og søker som en tulling… ha ha.. huff… Så vi har litt å jobbe med når det gjelder å ta seg sammen hvis ting ikke går helt etter planen.

Multitasking

Mange har i forkant av familieforøkelsen ville fortelle hvordan ting kommer til å bli… hva funker, hva funker ikke, hva får du tid til og ikke osv. Det jeg skjønte fort, basert på alle de ulike historiene jeg ble servert, er at det egentlig ikke er noen som kan spå hvordan dette skulle bli for oss. Vi må finne ut av det selv.

Med en liten tobeint i hus så går dagenes gjøremål mye etter hennes plan for dagen. Det er jo typisk. Men stort sett har vi en god gjentakende rutine allerede. Hun liker å kjøre bil – hurra! Jeg kjører MYE bil på fritiden på grunn av hundene, treninger og konkurranser. Hun er foreløpig enkel å ha med seg. I løpet av den siste tiden har vi hatt oss noen turer ut på diverse hundetrening. Noen turer på hundeklubben sitt område for litt basistrening i lydighet og agility (nei, jeg løper ikke ennå…), og flere turer ut ved terreng hvor vi kan trene apport til lands og til vanns. Multitaskingen går foreløpig fint, og jeg føler jeg får mye ut av dagen!

Treninger i finværet! Her bilder fra forrige uke. Det var forresten veldig greit å kunne se sin egen hund under fri ved fot igjen… ha ha!

Hvordan får jeg kombinert baby med hundetrening? Det er vel like enkelt som det at noen klarer å kombinere shopping med baby… ha ha! Man må bare legge inn den tiden da en vet babyen er mest tilfreds og rolig.

Får man gjort noe annet i løpet av dagen da? Ja, selvsagt. Både klesvask, middag og dusjing foregår som normalt – faktisk mer enn normalt… nevnte jeg at man vasker utrolig mye klær med baby i hus? Så de som mente jeg ikke trengte masse babyklær i små størrelse… eh, jo… det går noen skift i løpet av dagen.

Er det for mye å ta seg av? Når det kommer til det generelle med å sørge for at både hunder, kaniner, vaktler og baby er ivaretatt – tja, jeg føler det er som jeg trodde. Er man vant til ta seg av andre individer fra før, så har man allerede evne til å tenke på andre sine behov og stelle med at de har det godt. Et barn krever mer hyppig stell og oppmerksomhet, men samtidig er det ikke av den veldig avanserte sorten. Så dette er meget overkommelig å kombinere med livet som vi kjenner det fra før.

Familiehundene

Veldig lenge siden jeg oppdaterte bloggen nå. Det har skjedd mye annet den siste tiden… som alle vet er det stopp i all aktivitet pga. koronaviruset. Det har vært stopp på treninger, samlinger og konkurranser. Nå har klubben her begynt å åpne opp noe for treninger igjen og vi kan trene under retningslinjer for å hinder smitte.

Noe annet, og langt viktigere, som også har skjedd her er at vi har nå utvidet flokken med et tobeint medlem. Amalie ble født 25. mars og på grunn av det har vi tatt det veldig med ro de siste ukene. Hundene har fått en ny person å forhold seg til, en liten ukjent en. De er ikke vant med så små barn fra før, men jeg hadde mine anelser om hvordan de ville ta det hele: Jippi tar det meste med slående ro, og bryr seg egentlig fint lite. Sirkus responderte på hver en lyd hun lagde i starten og har gått over til å bli en salgs “nanny”. Hun sjekker ofte at babyen har det bra og kan virke som om hun vil passe litt på henne. Alt i alt; de fungerer veldig fint som “familiehunder”.

Når vi er inne på tema; familiehunder, så er jo det noe vi får forespørsel om innimellom. Familier med flere barn som vil skaffe seg hund, og de mener jaktcocker er perfekt for dem. I utgangspunktet ville jeg si joda, en typisk jaktcocker er som oftest super sammen med barn, omgjengelig med alt og alle, vennlig, passe av størrelse og lettstelt – høres ut som en toppers familiehund det? Ja, men for at de skal fungere slik så krever det jo at de får stimuli utenom det dagligdagse familielivet. En jakt- eller arbeidshund må få arbeide først, så være familiehund deretter. Da går alt som smurt!

Bilde 05.04.2020, 13 24 14 (1)
På vår første trilletur, Amalie 10 dager gammel. På grunn av at det ble keisersnitt var turen både kort og treig, men det var fint å komme seg ut i bevegelse med hunder og vogn. Vi har også fått trent litt apport de siste dagene, så vi er så smått i gang igjen. Agility blir det ikke på ennå en god stund da en ikke får trene fysisk før det har gått 8 uker etter en slik operasjon, men forhåpentligvis er vi i gang igjen i sommer. Årets hovedfokus blir nok uansett jakt! Og håpet er jo at vi skal kunne få arrangere jaktprøver denne høsten til tross for Korona.

Kenneltreff

I går var det kenneltreff for Working Bliss hunder! Det er andre vi arrangerer som oppdrettere. Også denne gangen var vi hos Astrid ved Vindfinn.com for å lære mer om jakthundtrening. Vi brukte hele dagen på dette. Neste gang vi arrangerer treff blir til sommeren og da er planen å ha andre hundesporter på agendaen.

Vi fikk kjørt gjennom mye forskjellig. Det blir jo litt av alt når en skal få til mye på en dag, og her var det nok noen deler for alle å ta med seg videre. Dagen startet med litt grunnleggende prinsipper for intensitet, ro og konsentrasjon. Vi kjørte ulike grader av apporttrening, søkte i terrenget og alle fikk slipp av due på ulike nivåer. Astrid ga tilbakemelding til alle på søkene, hvordan de kan styre hunden bedre og utviklet søket fra det nivået de var på. Valpene fra Spinn sitt kull er jo ennå veldig unge, så flere av dem trenger mer modning og erfaring før man kan forvente et godt søk, men noen av dem imponerte veldig i sin unge alder.

Jevnt over kan vi se at eierne deres gjør en veldig god jobb med sine hunder og vil veldig gjerne lære mer om jakthundtrening og komme videre med dette. Det gleder oss! Selv om dette er hunder fra samme oppdrett og linjer ser vi mange forskjeller mellom valpene vi har levert, noe av det har vært ulikt hele veien, men andre ting er nok basert på erfaringer de får ulikt der de bor. Alle hunder har sine sterke og svake sider, så det er viktig at man som fører er bevisst på dette og legger treningen opp deretter. Det synes jeg Astrid var flink til å se og gi tilbakemelding på individuelt.

Tusen takk til alle som stilte! Vi ser frem til neste treff og håper mange har mulighet til å ta turen da også!

IMG_2029

Vinter ja…

Her er det ikke mye vinter om dagen… neida, her er det mildt og ikke minst vått. Regn, regn og atter regn… og så er det mørkt da. Så vi kan prise oss lykkelige den treningshallen hundeklubben har! Lykke! Vi har fått trent masse den siste tiden, spesielt på basic ting som hundene blir glade og motiverte av. Fart og spenning, men samtidig presisjon og delmomenter – da snakker jeg i hovedsak om agilityen, men jo, jeg trener lydighet også.

Vi har jo også vært på agilitystevne der Sirkus klarte sitt første napp i Hopp! Hurra! Jippi gikk veldig bra, hun er i så god form og fart nå! En seier i Hopp ble det på henne, men vi mangler fortsatt siste nappet i Hopp 2 før vi er fullt oppe i klasse 3. Hadde håpet å klare det i tide til individuell NM-påmelding. Krysser fingrer.

Bilde 12.01.2020, 15 34 15

Ellers synes vi jo det er veldig gøy å se hundetrening på TV om dagen. Ja, jeg snakker om “Fra bølle til bestevenn” på NRK. Stas når hundetrening er i fokus for allmennheten i beste sendetid! Og ja, jeg har fått med meg kritikken…. Jeg har vel bare en ting å si om den saken: HEIA MAREN!

Ja, det regnet… vi er ute på tur uansett vær og i dag fikk vi testet de nye båndene våre fra Tugs For Life. Dette er akkurat det vi trenger: strikk som gir god flex og dermed ingen harde rykk, passe bredde på båndene og supergrip! Mine er 170 cm og man kan få dem i ønsket lengde. Robuste og gode i hånden. Jeg synes det er vanskelig å finne bånd som passer til cockerne, enten er de for små og tynne eller så er de alt for digre med stor og tung krok. Disse er perfekte!

 

Nytt år og nye planer

I går publiserte vi sommerens valpeplaner for kennel Working Bliss. Mye skal times og tilrettelegges og vi har en tight plan for våren og sommeren, men hvis alt går som planlagt så blir det både dansk type på Jippi og NM i Agility.

Vi avsluttet 2019 med stor suksess! At begge jentene skulle gå til hver sin 1. premie på jaktprøve var mer enn jeg turte å håpe på. Men alt klaffet og hundene gjorde jobben. Vi har, til tross for mange avlyste jaktprøver pga. hundesykdommen, hatt en veldig god jaktsesong! At lille Sirkus skulle klinke til slik hun gjorde, det er virkelig en stor opplevelse for meg som oppdretter. Superstolt! Jippi ble dessuten 3. beste jaktspaniel i 2019. Den er høyt verdsatt for oss!

I Agility har vi hatt jevn og god fremgang, Jippi først og fremst som nå er i Agility  klasse 3. Sirkus og Agility tenkte jeg hele veien, før vi startet, at kom til å gå ganske glatt… men etter debuten så jeg en litt annen side av henne. Så å starte med veldig ung hund i agility er ikke alltid helt enkelt – hun har ikke helt rett fokus og bilde i hodet ennå. En ung hund trenger å modnes mentalt også. Så vi tar det som det kommer – step by step.

På nyåret fikk vi den gledelige nyheten om at Jippi er Årets Lydighetsspaniel nok en gang! Tredje året på rad! Så utrolig stas! Med det trapper vi ned på lydighet i 2020… Planen for dette året blir nemlig å konsentrere seg mer om to hundesporter, samt å prioritere tiden min på det jeg virkelig kjenner at jeg trives best med. Det har blitt mye delte følelser rundt lydigheten de siste årene, selv om jeg liker veldig godt å trene lydighetsøvelser (og kommer nok til å fortsette med det) så frister det ikke like mye å konkurrere i den ringen nå. Kanskje det blir en og annen konkurranse på høsten, hvem vet? Men jeg trenger litt avstand fra sporten nå.

IMG_1304
Vi gleder oss allerede til neste jaktsesong! Sirkus i sitt Neon-dekken fra Canelana.

Agilityåret startet forresten i dag med et uoffisielt stevne i ØEVHK sin hall til inntekt for Barnekreftforeningen. Så fint at man kan gjøre noe positivt for andre med noe som vi selv synes er så gøy! Dette må vi gjøre igjen, så her er det bare å hive seg med.

Om en uke er vi i gang hos SBK med agilitystevne igjen! Vi gleder oss masse selv om vi ikke har skyhøye forventninger, men det blir så hyggelig å være i miljøet igjen sammen med klubbvenner. Heia alle oss!