I dag bar det avgårde til Sele og trening nummer to med retrieverne for vår del! Vi har ikke fått noe tid til å forbedre oss siden sist. Jakttrening har ikke vært mulig i mørket på ettermiddagene på denne årstiden og helgene har gått med til alt annet. Derfor ble vel også resultatet av dagens trening deretter…

Terrenget er uvant. Lange smale kanter og korridorer med kratt, samt åpne flate jorder. Og på toppen er det veldig mye vittring her! Det er mye hare og fugl. Vi observerte hull etter hare, mange steder med fuglefjær, rester av fugl osv. Så her er det mye liv!

Jippi var heftig i dag. Hun satt i fremsetet og styrte, og jeg havna i baksetet, faktisk så var jeg vel i bagasjerommet også innimellom når jeg ikke kunne se hvor det bar. Med det lave nivået vi viste i dag var dette ALT for vanskelig for oss. Jippi blokkerer meg ute og mener hun vet best selv, så dette må vi finne ut av hvis vi skal være med å gå som forstyrrelser på prøven.

En mager trøst var jo at de som førte retriever syntes det var topp å ha Jippi som en utfordrende forstyrrelse i terrenget. Ha ha! En positiv observasjon i det hele er at hun nå har en bra og mer korrekt reaksjon på skudd. Hun stopper spontant og markerer svært godt når hun skjønner at det skytes for henne.

Alexander og Fant.

Tor Magne er klar for slipp i denne korridoren. Krevende hvis hunden får lyst til å ta ut fremover på egen hånd. Tett kratt hvor det kan være vanskelig å ha oversikt over hvor hunden er.

Lille frøken “vet best selv” fikk dermed gå mesteparten av treningen bak og konsentrere seg om å roe seg ned.

Vi fikk oss en økt i terrenget alene til slutt. Det gjorde at jeg fikk ta ting i mitt eget tempo og hanke henne inn der hun tok seg friheter. Skulle gjerne vært her å trent oftere, men vi får forsøke å finpusse på lydigheten i jakta hjemme også nå fremover.