Jakt og lydighet: de to tingene det er høyt fokus på om dagen. Konkurranselydighet er en ting, men lydighet i jakt blir noe annet. Nå er det lydighet i jaktsøket som må forbedres. Men hva vil det si å ha et bra jaktsøk, når skal hunden være lydig, og hva er lydig nok?

Når man trener en hund i konkurranselydighet så starter man på blanke ark. Hva er hunden god på, hva skal forsterkes, hva skal ikke forsterkes, hvilke teknikker skal man bruke, hvordan ønsker jeg at det skal se ut? Det er mange ting man kan skape og trene frem slik man vil. Konkurranselydighet er konkrete øvelser, kunster, som hunden læres seg helt fra scratch. Hunden skal være under full kontroll og ikke gjøre noe før den blir bedt om det. Det krever at du som hundetrener er god på detaljkunnskap, teknikker og å motivere hunden din. Hunden er ikke i utgangspunktet født til å ville gå fri ved fot med deg i 7 minutter i strekk. Den må motiveres til det!

Motivasjon og fokus i fri ved fot: hun er opplært til det!

En hund som er avlet for jakt har allerede motivasjonen for å gjøre dette. Den er født til å jakte! Du trenger ikke lære hunden din å jakte, du trenger ikke motivere den til å søke etter fugl. Det skal kun et fåtall fuglesituasjoner til før den har forstått hva den jakter på. Men hva er det da som er så vanskelig? Vel, hunden må også forstå at den skal jakte sammen med jegeren, den må jakte for jegeren, ikke for seg selv! Da krever det en viss lydighet som kommer av et godt samarbeid, trygghet og god relasjon mellom hund og fører. Hunden må kunne stole på at jeg tar de rette valgene når jeg bestemmer at vi skal snu søket i en annen retning. Samtidig vil en jo at hunden skal ha en god selvstendighet i søket, følge nesa, men også kunne avbryte dette dersom en ønsker det. Man ser dessuten fort om en hund går et innlært lydighetssøk: søker i et fast mønster hele veien uavhengig av vindretning og bare går for å gå… En slik hund jakter ikke, vet ikke hva den leter etter, og blir for mye styrt. Dette avdekkes raskt av en jaktprøvedommer.

Forskjellen mellom de to sportene er på en måte veldig stor, men på en annen måte også like. Det er lett å få en umotivert hund på lydighetsbanen hvis du som fører ikke gir nok av deg selv til treningen, i jakt er det motsatt; her får du en alt for høy og selvstyrt hund om du ikke er aktiv og bevisst. Likheten er at begge deler definitiv krever mye av deg som hundetrener. Komme hunden i forkjøpet, være bevisst på signaler, bruke energinivået ditt korrekt, ikke stresse, gi positive signaler, vise kontroll… det er mange ting DU gjør som påvirker hunden sitt arbeid. Det gjelder bare å forstå å justere seg inn etter hunden sitt nivå på motivasjon og føreroppmerksomhet.

Motivasjon for å finne fugl: hun er født med det!

Jakthunden min er født til å jakte. Hun vet godt hva som skal til for å finne fugl, nesa er i arbeid, den styrer hjernen og kroppen når hun jakter. Så gjelder det bare for meg å være stødig ved roret og gi henne passe mengder frihet og styring slik at vi kommer i havn.