Så var vi hjemme fra helgens begivenhet; Landskampen i lydighet 2017! Ferien er over, tilbake til jobb og hverdager. Men for en helg det har vært! Vi på det Norske laget slo Svenskene overlegent og det var gooood stemning!

Årets landskamp i LP ble holdt på Rakkestad og arrangørene var Rakkestad Hundeklubb. Må bare si at dette var svært velarrangert og det var perfekte forhold på den store gressbanen denne hundeklubben disponerer. Utrolig bra! For øvrig var også opplevelsen av å være i ringen med dommere og ringpersonell svært bra. Proffe og behagelige.

Litt oppvarming før inn i ringen måtte til… Sånne kjegler måtte vi lyntrene på.

I forkant av denne konkurransen har jeg vinglet mye mellom å glede meg og grue meg. Jeg gledet meg jo fordi det er jo stas å få bli med og spennende å delta på noe såpass stort, men jeg gruet meg også litt fordi det er jo selvsagt en del fokus på at man skal gjøre sitt beste for at snittkarakteren til laget skal bli best mulig. Så det er ikke bare en selv en har å jobbe for, også lagets prestasjon. Det er en ny opplevelse, en som er verdt å ta med seg videre!

Heldigvis klarte jeg å koble dette litt ut i ringen og jeg følte meg godt forberedt under programmet. Jeg visste hvor jeg skulle starte øvelsene og jeg forberedte Jippi på alle øvelser slik jeg har planlagt på trening. Ingen hjerneteppe! Dessuten fungerte det aller viktigste som jeg har lagt mye fokus på i det siste; å følge meg i transportene. Vi klarte det! Det var to ringer, programmet var i helt ny og uvant rekkefølge, og ekvipasjer jobbet i ringene samtidig. Vi fikk ikke belønne mellom ringene, men måtte gå direkte over i neste ring i en passasje som var merket opp. Så litt mer transportering enn det vi er vant til.

For en gjeng! Heia Norge. Cocker’n stakk seg frem i midten så klart… he he…

Poengmessig er jeg godt fornøyd med hva vi fikk vist frem til tross vanskelige og uvante forhold. Kort oppsummert:
– Felles med flatdekk var helt prima til tross for en pesende hund.
– Det var en seier i seg selv at sitt og dekk under marsj har blitt så flott og stabil!
– Og avstandskommanderingen fungerte med fokus på meg hele tiden! Mye av det vi har pirket med har altså blitt bra!
– Vi hadde jo en bra fri ved fot, men jeg vet jeg fikk trekk for en litt for aktiv skulderføring… det var ikke helt ubevisst heller, men det må skjerpes inn hos meg. Egentlig unødvendig å gjøre dette!
– Hun må jobbes tryggere ut til kjegle i apporteringen. Det blir litt nølende.
– Innkallingen var bra, men fortsette med sterkere moment i dekken.
– Rundt kjegle var bra, men vi må få høyere intensitet på de siste par meterne inn til meg.
– Apport over hinder gikk bra, men vi fikk 2 poeng trekk på grunn av DK på avslutningen der hun glemmer å sette seg.
– Dagens overraskelse var neseprøven hvor hun tuller litt og plukker opp rett for å slippe og plukke igjen. Så der ble det en del trekk. En av de øvelsene hun er god på, og som jeg derfor ikke trener nok på… typisk.
– Og så ble det jo en null da. Ruta så lovende ut helt til det viser seg at hun leter etter target. Dårlig trent. Så det bli en del omdirigeringer og DK på dekken. Dermed for mange kommandoer og null. Innkallingen fra ruta var super, og jeg er glad vi fikk til å gjennomføre øvelsen til slutt.

Dermed 242,5 poeng som holdt til 2. plassen i klasse 3 på Landskampen. Så mye bra altså, men en null. Fikk også bra kritikk og gjennomgang med lagleder i etterkant som bekrefter det jeg selv også tenker, så her er det bare å stå på videre.

Hyggelige dommere og premieutdeling! Takk for alle tilbakemeldinger.

Det har vært en spennende og lærerik opplevelse. Ble kjent med nye folk, det var godt samhold og god stemning på det norske laget. Herlig å høre at andre heier på deg og klapper for hver øvelse. Tusen takk alle sammen! Lagleder har også vært veldig god å ha, støttende og oppmuntrende. All ære til dere som jobber og arrangerer dette for at vi skal få prøve oss på dette!

Stolte og fornøyde.

Sist men ikke minst er jeg verdens heldigste som hadde Eirik med meg på denne turen. Han har hjulpet til med alt mulig. At du orket å holde meg med selskap på denne turen betydde alt! Takk ♥︎