Nå er Sirkus godt over 9 måneder og vi begynner virkelig å se konturene av hvilken type hund hun blir. Hun blir mer og mer konsentrert i trening og arbeid, skjønner mye av hva som forventes av henne i de ulike settingene, og er slett ikke særlig vanskelig å holde kontroll på… om man bare forteller henne hva hun skal gjøre og ikke gjøre.

 

Sirkus er riktignok ennå en liten frekkas og “plager” Jippi litt innimellom. Vi forsøker å styre det litt, slik at vi viser at vi ordner opp for dem dersom hun ikke gir seg med “henge-i-ørene-på-mor”-adferden. Jeg tenker at det er viktig å vise hundene at det er vi som vet best i enkelte situasjoner, slik at de ikke føler de må onde opp i sosialt utfordrende situasjoner generelt i livet. Jeg vil ikke at hundene mine skal bekymre seg for omgivelsene, andre hunder eller folk noen gang – jeg tar meg av det først.

Uansett – generelt sett lite behov for å styre disse hundene sosialt. Sirkus er – som sin mor – også helt problemfri med miljø, folk og andre hunder. Hun lar seg riktignok forstyrre litt av av andre som trener ved siden av oss, men ikke mer enn man skal forvente av en unghund. På trening er Sirkus en liten råtass, rask og veldig engasjert! Hun leker og er veldig veldig glad i mat! Hun er minst like god som sin mor og kan sikkert bli enda bedre i både lydighet og agility.

Jaktegenskapene er nok på plass, men jeg har ikke utfordret skjebnen i særlig grad når det kommer til fuglekontakt. Jeg ser hun går, og kommer til å gå hardt. Så får jeg styring på dette, så blir det en fantastisk prøvehund! Men det må som sagt styres. Apportegenskapene er innlært, må bare finpusses og generaliseres. Svømmingen har hun allerede full kontroll på… Jeg ser frem til å trene henne mot jaktanlegg- og apportprøven til neste høst.

PS! Treningsvesten på bildene er fra Canelana! Utrolig lett og behagelig på. Slitesterkt stoff! Den finner du HER.

 

Innlegget inneholder sponsede produkter