Denne helgen be det egentlig bare tull av det meste vi gjorde… Heiv oss inn i klasse 3 rallylydighet, nokså uforberedt, og vi mistet egentlig fullstendig fokus begge to. Holdt konsentrasjonen en stund, men når vi begynner å rote, så blir det skikkelig disk av det også. He he… Kanskje ikke så lurt å melde på i det hele tatt…. alt for  varmt var det også, så Jippi var helt kaputt.

Heldigvis ble det trøstepremier og gevinst i det fantastiske lotteriet til HOHK. En oppkvikker!

Så da tenkte jeg at når jeg har tullet såpass mye, så kan vi vel tulle litt til… Så jeg tok turen til Ølen på søndagskveld og meldte oss på Blåbærstevne i Agility. Heldigvis ble det ikke bare tull av det. Jippi gikk kjempebra og kom på 2. plass! Gøy!

Flink hund!

Når det gjelder agility, så har jeg alltid ment og mener fortsatt at det kan medføre risiko for økt stress. Det er et bevisst valg at jeg ikke trente agility med Jippi når hun var liten i frykt for å fremprovosere stress og lyd. Selvsagt kan man si at hvis man bare trener rett så trenger ikke dette å skje, men så flink er jeg ikke til å trene agility, så da tør jeg ikke. Men nå som Jippi nærmer seg 3 år ser jeg jo at hun er ganske samlet i hodet rent genetisk. Hun koker ikke over, hun løper ikke bare for å løpe, men holder hele tiden en god kontakt med meg. Kontakten er egentlig for god for agility hvor man ønsker en viss selvstendighet og hindersug. Så jeg tror hun kan få være med på noen konkurranser.

Jeg vet jo at man ikke kan bli skikkelig god i alt. Skal man hevde seg i noe, så må man toppe formen i en eller to av sportene. Men akkurat nå synes jeg det er deilig med variasjonen og gleden med å delta sammen med gode venner. Det er jo i hovedsak denne hobbyen handler om.