Der satt det! Jippi sitt andre CERT i lydighet! YES! Virkelig en stor motivasjonsboost å få dette til nå, den trengte vi! Jeg har lenge vært usikker på om vi egentlig er motivert nok til å fikse certene innen LP, og har fundert på hva jeg kan gjøre bedre, og etter sist helg var jeg nokså usikker…

Før helgas stevne fikk jeg ikke trent mye, ryggen var fortsatt vond så det var begrenset hva jeg fikk til. Så jeg måtte i tenkeboksen… Det jeg vet at jeg gjorde feil på sist stevne det var at jeg ga alt for lite av meg selv. Jippi trenger å jobbes med gjennom programmet. Hvert fall nå – etter en mislykket runde i ringen. Hun klistrer seg ikke bare på deg som en sugekopp og lurer på hva neste øvelse er… Så for å bygge opp dette og holde på motivasjonen hennes gjennom programmet så MÅ JEG være aktiv og kreativ! Så det ble mye klapping, kroppsbevegelse og hurra-hurra mellom øvelsene.

I tillegg til dette gjorde jeg noen lyn-treninger på innsittene hennes. Korte, gøyale og intense økter her hjemme. Akkurat sånn at hun får lyst å gjøre litt mer – det er i alle fall tanken bak. Jeg kan ikke si annet enn at det funket?! Fantastisk å se at det hjelper!

Vi hadde noen misser med dobbeltkommando på kjegla i appportdirigeringa og hun la seg på naboens dekk-kommando i felles, men alt i alt mye bra! 10 på ruta og 9 på fri ved fot, 9,5 på apport over hinder er skryyyytepoeng for jeg vet at hun kan disse øvelsene så godt! Og for ikke å snakke om vår største seier: hun satte seg i “sitt under marsj” denne gangen! JA! Endelig fikk vi det skikkelig til på konkurranse!

Nå er jeg SÅ fornøyd, og vi gleder oss mer enn noen gang til neste LP-stevne. Det er ennå flere stevner utover høsten og jeg er jo svært spent på om vi kan klare et Cert til i år?! Alt for spennende… To be continued….