Denne høsten har gått alt for fort, og snart er det jul og vinter. Ja ja, vi på vestlandet kan jo trøste oss med at høstfølelsen varer som regel ei god stund uansett… he he…

Å komme seg ut på praktisk jakt har ikke vært så lett. Jeg har prioritert å trene hundene de gangene jeg har kommet meg til områder med fugl. Og da som regel med baby på slep. Når man har ansvar for en ekstra person som vi alltid har med oss så må ting legges litt om, så hagla blir liggende igjen hjemme. Dessuten er det å måtte kjøre 40-50 minutter hver vei for å finne områder som jeg kan slippe hundene i jaktsøk på nokså tidkrevende. Så ja, å holde på med dette krever mye tid og planlegging.

• 

• 

• 

Det som også må prioriteres fremover er renoveringsprojektet på fritidsboligen vår i Stokkadalen – eller den fremtidige fritidsboligen. Vi har brukt mye ressurser på å få dette i stand, har holdt på i snart 2 år med dette prosjektet, og håpet var vel at det skulle stå klar til bruk denne høsten. Da skulle jeg bo der mye tenkte jeg – det hadde vært så fint å ha jaktterrenget rett utenfor døren. Men nå har vi jo fått til utrolig mye uten den muligheten også! Neste høst forhåpentligvis!

• 

• 

Og det er nettopp det; jeg føler jeg har brukt mye tid på å komme meg ut med hundene, men ikke nødvendigvis trent så mye. Man bruker mye tid på alt rundt. Men det er jo interessant nok; trenger man egentlig nitrene så mye? Det er jo noe med at få økter av høy kvalitet slår mengdetrening. Kommer kanskje litt an på hvilken hund man har, men det funker for oss. Så det er jo noe jeg har lært mye om dette året: man skal ikke være nødt til å trene så utrolig MYE, men godt og gøy.

Jeg håper virkelig jeg får anledning til å finne noen rugder for Jippi i år. Hun skulle absolutt hatt seg en fugl denne sesongen! Det fortjener hun!