Endelig kom rugdene til oss også! Og i hopetall! Har ventet en stund på dem nå, men det var ikke før i slutten av november at jeg begynte å finne flere på de typiske rugdeplassene våre i Stokkadalen. Og nå har jeg har fått flere gode situasjoner for hundene.

I helga fikk jeg meg en times jakttur et par ganger, og det er først og fremst Jippi jeg tar med ut når målet er å felle fugl. Da trenger jeg ikke tenke så mye på lydigheten. Hun tuller sjelden i rio med sin erfaring. Og på lørdag fikk jeg altså servert fugl etter fugl med henne. De trykka godt og vi kom godt innpå. Ei rugde var til og med så lat at den satte seg ned ca 30 meter foran oss og vi måtte opp å flushe den på nytt. Jippi er helt suveren og er enkel å skyte for… men så var det denne skytteren da. Herreguuuud så irritert jeg blir på meg selv når jeg aldri treffer! Ja, rugda er vanskelig å treffe, men dette her altså… Ha ha ha! Man må jo bare le av seg selv. Får jo da høre at jeg skulle trent litt mer på skytinga… ja, på dette også? Gi eg flere timer i døgnet takk!

Etter å ha funnet 6 rugder (og 5 bomskudd) på under en time, så fikk jeg heldigvis med meg Eirik ut slik at vi kunne dele på jobben; jeg som handler og han som skytter. Og ja, han har jo litt mer erfaring enn meg så oddsene for å få en fugl med i sekken økte jo betraktelig. Og joggumei, etter 5 minutter ute hadde Sirkus oppe 2 rugder og den siste falt! Sirkus sin hovedtrening er for tiden på rios, dermed var det smartere å sende Jippi på apporten. Og Jippi trenger trening i umarkerte apporter, noe denne åpenbart var for henne, så hun fikk erfaring med å finne fugl, varm fugl til og med, når hun ikke helt visste om den var der. Så en riktig så spennende og innholdsrik dag ble det ut av denne 1,5 timers jakta.

Søndagen fikk jeg og Sirkus en liten runde hvor vi fant to rugder og fikk trent godt på dem. Rioen var godkjent, og jeg ser hun gjør og tenker rett, men vi må fortsatt finpusse på konsentrasjonen etter situasjonen. Derfor la vi opp noe basic trening for dem begge. Innkalling med fristelser – ikke på langt nær så heftig som en fuglesituasjon, men en god påminnelse. Her kan vi øke vanskelighetsgraden også.

Bildene viser hvordan treningen ble lagt opp. Godbit i skålene som hunden skal løpe fra (først), deretter passere og løpe mellom. Selvsagt uten å oppsøke dem, derfor en gradvis tilnærming med avstand fra skålene og meg. Skålene settes tettere og tettere etter hvert slik at hunden nærmest må løpe over dem. Dette er særlig krevende for Jippi som er tidenes matvrak. Hunden får selvsagt tilsvarende belønning inne hos meg.

Så selv om jaktsesongen snart er over så er det fortsatt gode muligheter for å jakte effektivt og med godt resultat her på Vestlandet. Og ikke minst fortsetter treningen for jakthundene – det er egentlig nå den starter. Alt som har vært under testing denne høsten skal finpusses på mot neste sesong, jevnt og trutt.