Det ulmer opp ved jevne mellomrom…. en del tanker vi gjør oss i forbindelse med avl, uventa kull som dukker opp, utypisk adferd, utypiske trekk, sykdom og uventa meninger fra folk. Det kommer mye forskjellig input her og der på tema, og innimellom hoper det seg litt opp. Så her er litt å tygge på:

Det som er i ferd med å skje er nesten en slags tredeling av rasen cocker spaniel. Fra før har vi den mest kjente show/tradisjonelle cocker spaniel, som med sitt utseende egner seg godt innenfor de rammene som settes i utstillingsringen. Og så har vi den varianten vi har, jaktcocker, som innehar egenskaper som gjør den mer velegnet til jakt på småvilt. På grunn av sistnevntes økende popularitet så blomstrer det opp en rekke kull her og der etter hunder som ingen vet så mye om. Kan de jakte? Er de skuddfaste? Stresser de? Er de friske? Det er spørsmål som man kun kan få svar på om man enten kjenner hunden veldig godt eller om man har en objektiv bedømming av disse faktorene. Noen går så langt som å hevde at jaktlige egenskaper ikke er viktig i avlen av, ja… jaktcocker…. Så hvis disse jakthundlignende cockerne det popper kull ut av ikke har et snev av jaktlyst…. ja, da kan du faktisk ikke kalle det en jaktcocker. Så vi har altså nå en show-variant, en jakt-variant og så ser det ut som vi har en slags familie/sports-variant.

Det som er mer urovekkende med en del avl på jaktcocker er på hvor hensynsløst enkelte ser ut til å avle med tanke på helse. Det florerer av valper etter hunder som ikke er HD-sjekket og det er også en god andel som er etter foreldre og forfedre som har HD, også med forkalkninger i leddene – altså etter syke foreldredyr. Det er også en god andel jaktcockere som har patellaluksasjon – hvor dette kommer fra opprinnelig og hvordan det nedarves kan man jo bare spekulere i… men det er i ferd med å bli urovekkende mange med denne lidelsen, og det er store mørketall pga. manglende registrering. De aller fleste får til å øyelyse avlsdyrene sine, da det jo er et minimumskrav for å få registrere valper i NKK, men allikevel popper det opp valper etter foreldre med diverse øyesykdommer som det anbefales å holde ute fra avl. Altså, jaktcockeren er i ferd med å bli karakterisert som en syk hunderase/variant. Så oppdrettere; alvorlig talt, prøv litt hardere….

Å ha ett og annet kull etter hunder som ikke er helt 100% på alle punkter er for så vidt OK, og i mange tilfeller nødvendig for å holde det genetiske mangfoldet på et høyt nok nivå. MEN det er ikke det som foregår her. Her drives det matadoravl på enkelte hanner over korte perioder. Vi snakker så ille som 14-24 kull etter enkeltindiver som etter hvert også viser seg å etterlate en del sykdom. Dette er MANGE kull i norsk skala hvor rasevarianten er relativt liten i antall. Skaden hadde ikke vært så stor dersom det var snakk om et par kull…. Og for all del; man kan være uheldig som oppdretter og gjøre dårlige kombinasjoner selv om de så aldri så bra ut på papiret. Det skjer nok ALLE oppdrettere innimellom. Men det er forskjell på uhell og systematisk hensynsløshet. 

I England, rasens hjemland, er det mange som avler uten helsesjekker med argumentet om at “jakter den godt og hardt, så er den ikke syk”. Vi har her hjemme mange ganger rynket litt på nesen til et så enkelt syn på saken, men faktisk så er det noe sannhet i dette. Det du i alle fall kan være sikker på er at rasens og avlens primære formål er ivaretatt med å avle utelukkende på dens evne til å jakte til gode premieringer og være dresserbar. Da vet du at du mest sannsynlig har en hund som beveger seg godt, raskt og effektivt – altså en kan delvis anta at den er rimelig sterk og frisk. Du vet også at den mest sannsynlig har noe mellom ørene og er førbar for mennesker – altså har godt gemytt. Det er i alle fall noe. Det som skjer med mye av avlen her hjemme i dag er verken eller: ikke vet vi noe om avlsdyrene via deres jaktegenskaper (jaktprøver) eller gjennom fysiske helsetester. Ingenting…

Men hvorfor er denne varianten, jaktcocker, blitt så etterspurt? Hva er det som gjør at folk tror de vil ha en slik hund? To banale ting spiller en viktig rolle: vi er overfladiske og uvitende. Folk flest vil ha en hund de synes er fin å se på, og de har ikke satt seg inn i hvordan hunden er som type, hvilken adferd som karakteriserer den, eller aktivitetsnivået dens. Jaktcockeren har en relativt lettstelt pels, den har en praktisk størrelse, lite hengende hud og virker glad og snill. Det er det folk flest ser fra utsiden. Men sannheten er jo at dette er brukshundrase, og mange kan ha fått en hund som de ikke klarer å mosjonere, trene og stimulere tilstrekkelig slik at de til slutt ender opp med en hund med problemadferd. Så oppdrettere; vær ærlige om hva dette er slags hund, ikke før noen bak lyset.

En hund med dette aktivitetsnivået har altså behov for mental trening og fysisk aktivitet, men med ei knirkende hofte, et kne som går ut av ledd eller øyne som er i ferd med å bli blinde, så er det liksom ikke så helt enkelt å få til…. Det KAN bli realiteten dersom uforsvarlig avl på syke og ikke helste-testede hunder får fortsette, og du som kjøper ikke vet hvem/hva/hvor du kjøper valp fra. Vi ender altså opp med en rekke ulykkelige, og blakke hundeeiere siden de kanskje må operere, rehabilitere og tilrettelegge. Så spørsmålet en oppdretter må stille seg er; klarer jeg å stå for dette, får jeg sove godt om natta, hvis jeg gambler på disse tingene i avlen?

Og til dere kjøpere som allikevel absolutt skal ha disse jaktcockerlignende hundene til tur og sofakos, uten dokumentert helse eller bruksegenskaper; for all del, det kan gå kjempefint også… Men alvorlig talt, se heller etter en hunderase som passer livet ditt bedre. Det er faktisk ca. 300 å velge i…