Etter noen år med jaktcocker, og enda flere år med cocker spaniel som rase generelt, så får man jo høre mye forskjellig når det kommer til folks oppfatninger og formeninger om hvordan en cocker skal være, også hvordan en jaktcocker skal være.

I vårt oppdrett så er primærmålet å avle på egenskaper. Jaktegenskaper, god mentalitet og adferd, arbeids- og samarbeidsvilje. Dette er mål som vi jobber mot å sikre ved å ta inn meritterte hunder i vår avl. Jaktcockeren er først og fremst en støtende fuglehund! Helseresultater som er godkjente er selvsagt også et primærmål. Alle disse verdiene mener vi å ha illustrert godt for de som titter innom siden vår, og det bør strengt tatt være en selvfølge at man forstår dette når man vil kjøpe en jaktcocker – eller noen som helst workingvariant av en rase – at det er dette som er prioritet.

Allikevel er det mange som har ganske så konkrete meninger om hvordan en workingvariant av cockeren skal se ut. Ikke skal den være for liten, ikke for tung, ikke for høy, ikke for butt, ikke for kraftig, ikke for mye pels – nei vent, den har for lite pels! Ikke vil de ha helt svarte hunder, noen synes de er feilfarget med for mye hvitt, 90% vil ha røde cockere og tenker at det er bare å bestille akkurat det. Listen er lang over direkte irrelevante formeninger om disse hundene!

Noen ganger spør folk først om utseende på hundene, eller de kommende valpene, før de spør om mentalitet, adferd og egenskaper. Hvis utseende er det man er mest opptatt av så foreslår jeg at man kjøper hund hos noen som avler etter andre verdier enn det vi gjør, eller ser seg om etter en utstillingsvariant. Vi måler ikke hundene våre på utseende og overfladiske bagateller. Det vi er mer interessert i er et funksjonelt eksteriør; det betyr blant annet at de er bygget slik at de kan bevege seg raskt og effektivt, være lenge i aktivitet, sunn beinstilling, funksjonell pels og godt muskelsatt.

Vi har i vår kennel fire veldig like hunder av type, med noe variasjon på utseende, men adferdsmessig veldig innenfor samme ramme. Og for oss er de alle helt utmerkede hunder som vi mener tilfører rasen mye positivt. Våre cockere er blant de mest meritterte i landet, og den arbeidskapasiteten de har er noe vi vil ha med oss videre i avlen. Vi har tro på de verdiene vi fremmer i avlen vår, og kommer nok alltid til avle på egenskaper laaaangt foran utseende.

Når alt dette er sagt, så vil jeg bare presisere at vi selvsagt synes hundene våre er verdens fineste! Selv om noen garantert er uenig og ser at rasestandarden sier noe annet…

Vi har vært både engasjerte og kreative her den siste tiden… Vi holder oss travle, det er sikkert. Tanken om en egen liten agilitybane har ligget i bakhodet lenge… MEN jeg har jo ikke stor nok hage. Kanskje til en bitteliten kombinasjon av en slalom og to hinder, men ikke noe større. Men nå som planene ligger klare for ferieboligen i Stokkadalen begynte mulighetene å åpne seg. DER kan jeg jo nemlig lett få plass til noe mer utstyr. Så vi får se hva vi ender opp med til slutt. Jeg har i alle fall startet på å gå til anskaffelse av litt mer utstyr – nå til hageflekken vår.

Først; slalom! Jeg har lett og undersøkt mulighetene til å få tak i en slalom til en OK pris, med allé-muligheter og med litt kul farge. Jeg fant ikke helt det jeg var ute etter… eller dvs. jeg begynte å lure på om ikke dette er noe en kan lage selv til en mye rimeligere pris. Vi fant fort ut at – rustfritt stål – det koster! Men etter noen turer og søk på Biltema og Jula så fant vi rimeligere materialer som kan brukes! Noen aluminiumslister, metallbeslag, skruer og rør…. Vipps – så ble det regnbueslalom til cockerjentene! Selvsagt er alt slipt og pusset slik at det ikke er noen skarpe kanter.

Sirkus har i alle fall testet og godkjent slalomen, så: “so far, so good!”

Så har jeg også gjort storinvestering i min egen skikkelige agilitytunnel – selvsagt i samme temafarger! Dette var saker, det! Sandsekker kom også, så nå begynner det å ligne noe. Nå må bare de to hinderne jeg har stående få litt nye farger – så er vi klare for hjemmetrening i større skala enn før! Deretter får vi se om vi utvider med flere hinder og lengdehinder.

Lekker, sant? Det gledes!

Endelig helg! En helg med ledig tid… Det har vært hektisk den siste tiden. Mange reiser, mye jobb og mange avtaler… Føler ikke jeg har fått trene hundene så godt som jeg hadde ønsker om, men men… Jeg får mange forespørsler og jeg skulle gjerne delt meg i to noen ganger, så jeg har måttet si nei til en hel del ting. Det må man bare av og til. Nå er det fint å få litt tid til å bare gjøre det som trengs å gjøres for å komme inn på rett plass på skjema igjen. Men først; ferdigstille innhold til jaktspalten til Våre Spaniels.

Vi har jo til og med laget vår egen agilityslalom med allé her hjemme, men jeg har ikke rukket å vise den frem ennå! Men det kommer… litt mindre snø i hagen snart, så skal vi vise hva vi har snekret sammen her.

Vi tobeinte hadde en helgetur til London for en uke siden, og det var herlig. Alltid gøy å reise til London. Blir aldri lei den byen! Dessuten er det så gøy å se og kjøpe noen av de britiske merkene man ikke finner så lett i Norge.. Ofte svært kostbare, men noen kjøp tok jeg meg råd til. Hundene ble selvsagt også prioritert, så utstyr til dem ble med hjem i kofferten.

Stilige halsbånd fra Orvis! Perfekt til jakthundene.

Innkjøp for en hver smak….ha ha!

Nå gleder jeg meg til en aldri så liten tur til NKK Bø. Begynner å bli en stund siden jeg var på dette arrangementet sist. Så ser frem til det.

NÅ skal vi kjøre opp! Nok sløvhet, vi skal trene oss opp. Man kan ikke bli dritgode i alt, men man kan holde et visst nivå. Ærlig talt, jeg har nok ikke jobbet nok konkret og målrettet med noe innen hundetrening de siste månedene.

Nå skal vi tobeinte på en ferietur til London. MEN når jeg kommer tilbake er det to uke til NKK Bø, og da blir det travelt! Men på en gøy måte. Planen er å jobbe opp mot dette slik at vi får kjent litt mer på godfølelsen og mestring igjen. Alt trenger ikke være picture perfect, men målet er motivasjonsboost!

Jeg kom over en video av Jippi som går LP klasse 2. Selv om ikke alt er perfekt, så er vi jo så glade og fornøyde. SÅNN vil jeg ha det igjen, bare se:

Så hvordan gå frem? Vel… jeg tenker enkelt: masse av det hunden blir gira av kombinert med en god del forstyrrelser. Hunden må fikse det å fokusere hardt på det vi skal gjøre, ha stor lyst på å gjøre rett. Jippi er enkel i hodet: får hun belønning eller får hun ikke? Hun MÅ vite at det vanker en belønning til slutt. Jeg må bare få dette inn i hodet hennes, at hun får belønning – den kommer! Hjernevasking, ikke et positivt ladd ord – men det er på en måte den retningen det må ta.

Etter å ha hatt litt opp- og ned-treninger med Sirkus også den siste tiden så ser jeg jo et mønster. Plutselig begynner jeg å trene “seriøst” og da har jeg plutselig to hunder som synes det er sånn passe gøy. Det merkes tydelig på den unge og uerfarne hunden som bare vil ha det gøy. Så konklusjon: slutt å vær så fokusert på “å bli ferdig”, lek heller med detaljene og legg masse energi i det.

I dag brøt jeg under lydighetskonkurransen med Jippi. Helt fra første steg i fri ved foten kjente jeg at her var vi ikke på lag. Det ble bare sorgen av stort sett alt vi gjorde og da hun lusket seg ut i ruta for så å stille seg opp å snuse så sa jeg “takk for meg”.

Det er nærmest umulig å få henne ut av dette moduset når hun først er der, så det er ikke noe vits i å fortsette. Vi er i ringen nå for ett mål: certet. Om vi da strør rundt oss med nuller og har en skikkelig dårlig dag på jobben, da ser jeg ikke noe poeng i å dra oss gjennom det.

Jeg har ikke fått trent særlig på grunn av sykdom den siste tiden, så det og spilte dårlig inn. Men det er min egen feil at jeg ikke har gjort det som er nødvendig for at hun skal takle stevnesituasjonen bedre. Det krever MYE jobb og energi fra meg – og hittil har jeg ikke vært villig til å gi så mye av fritiden min til LP. Men jeg får gå i tenkeboksen – og finne ut hvor mye dette er verdt for oss.

En hund som stort sett tenker på sannsynligheten for å få matbelønning i ringen. Lar seg drive av godbitene – så lett så lett! Men uten dem – ikke så lett.

Jentene fikk post her om dagen som virkelig falt i smak – bokstavelig talt! Sirkus er nå 10,5 måneder og voksenkroppen er ikke langt unna. Sist uke veide jeg henne hos veterinær og da lå hun på 12 kg, noe hun har ligget på over lengre tid nå, så når hun fylles mer ut i brystet så vil hun vel antakelig ligge på Jippi sin vekt.

Jippi og Sirkus er veldig like av størrelse og type, kanskje Sirkus er en anelse lengre på beina, men det har jeg ikke klart å måle. Uansett; de har begge en veldig sunn og funksjonell kropp, bygget for fart og høy aktivitet – akkurat slik jeg vil ha dem.

Sirkus fases i disse dager over fra valpefôret hun og resten av kullet fikk her, Acana Puppy & Junior, over til Orijen Original – det samme fôret Jippi bruker. Det som er viktig når man  bytter fôr er at man har en overgangsperiode slik at hundens mage blir vant til det. Nå er jo disse fôrtypene fra samme produsent og er bygget opp svært likt, så jeg regner med denne overgangen går rimelig kjapt og greit. Orijen er på en måte en videreutvikling av konseptet til Acana fra Champion Petfoods. Orijen Original er slik som Acana bygget på Whole Prey Model, men inneholder enda større andel animalske råvarer. En biologisk korrekt diett sikrer at hundene får i seg det de trenger.

En annen ting som er en selvfølge i den daglige kosten til disse to er lakseolje fra Brilliant. Dette er det beste og mest essensielle kosttilskuddet hunden din trenger. Og for å være helt ærlig: det eneste kosttilskuddet hunden din trenger dersom du gir den et korrekt fôr i bunnen. Fettsyrene EPA og DHA utgjør stor forskjell i kostholdet, og de aller fleste vil merke forskjellen på hundenes pels og klør.

Morene Produkter er forhandler av en rekke kvalitetsprodukter til hund, blant annet Orijen og Acana, samt Brilliant lakseolje. Du kan handle direkte i nettbutikken eller hos en av deres forhandlere.

Nok om fôring av hund: der er en nydelig dag ute og jeg ligger inne med influensa på tredje dagen. Skikkelig kjedelige greier! Jeg har sååå lyst å komme meg ut å trene hundene. Men heldigvis har jeg veldig snille og kosete hunder som forstår at det er rolig dag når mamsen er slapp. Satser på at dette gir seg snart og at det ikke blir flere sykedager i år!

Innlegget inneholdes sponsede produkter.

Som tidligere annonsert planlegges det kull etter Spinn (Hunters Guild´s Fern) denne våren. Marte har jobbet lenge med å analysere stamtavler, linjer og med det kartlegge hvilken hannhund hun tror vil matche Spinn bra. Planen var å se etter hund i England for her finner man veldig mye bra jakthunder! Det som er problemet med England er at det er svært få som sjekker hundene på de helseparameter vi er forpliktet til å sjekke i Norge. Så det gjorde selvsagt saken nokså mer komplisert.

Letingen etter den perfekte mann til Spinn har også foregått i Danmark, her mest på hanner dirkete importert fra UK som både har jaktmeritter i England og Danmark. Men også her var det litt varierende hva som fantes av helsedata. Finland er også et land vi er innom og ser på, hvor man kanskje finner litt mer variasjon noe som også er svært interessant.

Når man leter etter hannhund i utlandet så må man gjøre god research og ta seg tid til å analysere den info som er tilgjengelig. Vi er ute etter å få inn litt sprekt blod i linjene våre, noe som også må være dokumentert på noe vis. Vi vet at kvaliteten på de hundene vi har sett på er i toppsjiktet på arbeidskapasitet og jakt. Den som leter, han finner – og vi begynner å nærme oss en beslutning.

Starten på 2019 er virkelig i gang, og vi starter med masse spennende og positivt! Vi har allerede trent både lydighet og jakt, men også vært på kurs med Tine Johnsen i agility. Til helga braker det løs med årets første agilitystevne i SBK! Det ser vi frem til!

Ikke nok med at vi er i gang med alt dette, men Jippi og jeg har også fått den gledelige nyheten om at Jippi ble Årets Lydighetsspaniel for 2018! Hun ligger faktisk veldig godt foran de øvrige på lista. Og det er jeg kjempestolt over! Hun tar tittelen for andre året på rad, og er per nå den spanielen som er nærmest et LP Championat i Norge… jeg er så spent på når vi klarer det siste certet… nervene kan nok ødelegge litt, men jeg må ha is i magen, være fokusert og tålmodig.

Jentene er i gang med trening og forberedelser til konkurranseåret 2019!

Et helt annet prosjekt vi tobeinte her har startet på er noe helt nytt for oss. Vi har satt i gang med oppussing av det gamle skolehuset i Stokkadalen. Tanken er at det skal bli en fritidsbolig/hytte som vi skal bruke i helger og ferier når det passer oss. Det ligger helt i enden av Vatnakvamsvatnet i Stokkadalen hvor vi allerede tilbringer mye tid. Fisking, hundetrening, bading, tur, løping og ikke minst jakt er de aktivitetene vi bedriver her fra før, og det blir perfekt med en egen fritidsbolig i den forbindelse! Ser frem til fortsettelsen på dette, vi kommer til å bruke mye tid på det, og ser ikke bort ifra at det kan bli utfordrende til tider.

Skolehuset per dags dato – kanskje i helt ny drakt til høsten? Vi gleder oss!

For et flott år 2018 ble for oss! Nesten litt vemodig at det er over, men det er jo ingen grunn til at 2019 skal bli noen nedtur. Jeg og Jippi har begitt oss ut på mye forskjellig; noe helt nytt og noe i mer kjent stil. Men jeg synes vi har lykkes med så utrolig mye av det vi prøver oss på. Langt mer enn jeg har forventet! Jeg vil fremheve dette:

• Jippi hadde flere vellykkede stevnemøter med Vill på nyåret.
• Jippi ble kåret til årets LP-spaniel for 2017 i Norsk Spaniel Klub.
• Hun fikk også utmerkelsen fra NSK Rogaland; årets LP- og årets Rally-spaniel
• Vi ble tatt opp i Talenttroppen for Lydighet.
• I mars ble oppdretterdrømmen en realitet, og Jippi og Vill fikk kennel Working Bliss sitt første kull: Fantastic Physics kullet.
• De neste par måneden koste vi oss med de fem velskapte og fine valpene til Jippi.
• Sirkus (Working Bliss Energy) ble igjen hos oss.
• Vi fikk vite at Jippi var kvalifisert til å delta på NM i AG-lag for ØEVHK.
• Vi klarte også å kvalifiserte oss til NM-finalen med laget!
• Jippi vant klasse 1 mesterskapet i Agility individuelt under NM!
• Jippi nappet totalt 7 ganger i løpet av sommer og høsten, rett fra kasse 1 og oppover, og hun har nå ett napp i AG2 og ett napp i Hopp2.
• Eirik og Jippi deltok i VOM DogRun og Gjørmelabben og gikk av med seier i begge løpene!
• Vi ble intervjuet av magasinet Hund & Fritid om vårt oppdrett.
• Det ble også en seier med CERT på oss i LP! Jippi sitt andre lydighetscert.
• På tampen av årets prøvesesong gikk Jippi til 1.AK på jaktprøve! Hurra!
• Vi har også jaktet en del praktisk, med flere gode fangster, men aller mest gode opplevelser og treningssituasjoner for hunden.
• Vi arrangerte Working Bliss sitt første kenneltreff.
• Det har blitt flere hyggelige turer med de beste treningsvennene våre, som gjør at vi aldri reiser forgjeves de gangene det ikke går vår vei. Takk for turene!

I 2019 regner jeg med å kunne fortelle også enda mer om Sirkus. Det blir et viktig år for henne der hun skal helsetestes og startes i flere ulike grener. Det blir fryktelig spennende, men veldig gøy å komme i gang. Nå får hun vise hva hun er laget av.

Nå har vi hatt en liten juleferie her. Lite å melde altså… Jeg, Eirik, Jippi og Sirkus tok turen til Høvik, hvor min søster bor, for å feire jul med min familie. Veldig hyggelig å samle alle der.

Vi fikk dessuten skikkelig vinter med mange minusgrader og snø når vi reiste over fjellet. Så vi hadde skiene klare og tok oss en liten tur på ski på julaften. Sirkus sin første skitur, noe hun tok veldig bra. Virket som hun koste seg. Begge hundene har fått lufte seg en del i vinterværet og de har kost seg med snøen.

I tillegg til dette fikk vi gå en tur sammen med Nina og Tyr (Working Bliss Force); Jippi sin sønn og Sirkus sin bror. Kjempestas å se han igjen. En skikkelig flott hund har han blitt! Selvsagt glemte jeg å ta et fellesbilde… bah! Ja ja, får vel bli flere anledninger til det da…

Nå er det tid for litt jobb og tilbake til trening for hundene. De trives nok best med ett litt høyere aktivitetsnivå enn det vi har hatt de siste dagene…