Julen er jo en ekstra anledning til å unne seg selv og de man er glad i noe ekstra. Og da er selvsagt hunden din ikke noe unntak! Er det noe du har tenkt lenge at du skulle jo gjerne hatt det til hunden din? Da kan du jo ønsker deg det til hunden til jul, eller gi en “gave til hunden fra deg”. Det blir ikke mer gøy enn man lager selv.

De fleste hunder er jo glade i mat, kanskje ikke all mat, men våtfôr pleier jo å slå an hos de fleste. Så da vil jeg jo bare tispe om boksematen fra Dyrisk som er norskprodusert og som kommer i en rekke varianter. Sirkus får Energibomben i tillegg til Orijen Original. Og begge hundene her går bananas hver gang den skal åpnes. De synes det er SÅÅÅ godt! Så om du vil unne hunden din noe ekstra godt, eller den trenger ekstra energi i maten; lag hundens julemiddag med Dyrisk.

Ingen hunder fortjener å fryse! Og hvis du ikke har et dekken til hunden din så er det på tide å skaffe seg ett! Da er det kun ull fra Canelana som er god nok. Vår favoritt er Ambassadørdekkenet, men jeg vet mange andre foretrekker Lana som er et ganske nytt og tynnere ulldekken. Og så har du de som bor får riktig kalde steder som bruker Thermo aller mest. Her er det noe for alle vær og pelstytyper, ikke noe å være i tvil om, skal du kjøpe dekken; velg et Canelanadekken.

Og du som har jakthund; nå er tiden inne fôr å investere i et godt jaktdekken/vest til hunden din for den kalde årstiden som beskytter brystet godt. Neon fra Canelana er super til dette! Godt synlig, perfekt passform og fôret med ull! Du finner ikke noe mer komfortabelt for jakthunden din (eller gjeterhunden f.eks).

Inneholder reklamelenker

Mye seinere enn vi vanligvis finner rugde, men vi startet desember med å finne en god mengde rugde på vår 1,5 timers tur på formiddagen 1. desember.

Vi har funnet lite, kun en og annen, tidligere i høst. Men nå er de her igjen. Vi hadde faktisk oppe to i samme støt også. Hagla var igjen hjemme, men hundene fikk trent og fikk terpet på noen småting.

Jippi har jeg lite å utsette på. Hun var tydelig og visste godt hvor de satt. Senket farten inn mot fuglen og fikk den opp. Lydig og samarbeidsvillig. Sirkus er heit, finner, stopper, men har det litt travelt. Så vi må trene mer på at hun holder rioen lenger. Innkalling etter fugl er også vesentlig og må tas i detalj. Her har jeg noen øvelser planlagt som vi skal trene nøye på i vinter: planen er å sette hunden ved en rekke fristelser som godbitskåler og kalle den inn. Basic, men ganske vanskelig for ekstremt matglade hunder på lang avstand fra meg. Jippi vil typisk «ta sjansen» å spise maten. Så korte avstander først. Dette kan ligne på en situasjon hvor fuglen flyr avsted uten å bli skutt og hunden kalles inn uten å få snuse eller dra i fuglens retning. En annen ting vi skal gjøre mer av er øvelsen «du får ikke hente noe». Kjedelig kanskje, men nødvendig. Ingen skal få knallapportere her. Så vi kaster apporter og baller i søk, forventer full rios, belønner det masse; jeg plukker opp alt selv. Hunden skal sitte å se på, jeg belønner kun det. På slutten av en slik økt med mange repetisjoner kan hunden få en apport eller en ball.

Da får vi bare satse på at godværet og rugdene holder seg her litt til uti desember. For vi vil ut å finne mer!

Til tross for koronaregler så klarte avd. Rogaland å lage en siste jaktprøve i 2020. Det fungerte veldig godt med det oppsettet de hadde laget hvor man hadde oppmøtetid spredt utover dagen, og med forhåndstrekning av startnummer slik at man ikke møtte unødig mange mennesker. Godt jobba!

Sånn arrangementsmessig ble det jo en kanonbra avslutning på prøvesesongen! For SÅ mye fugl tror jeg nesten ingen av oss har sett på en norsk prøve før. Veldig mange av hundene hadde oppe 2-4 fugl i sine slipp, noen som gikk opp samtidig eller rett etter hverandre. Virkelig gode forhold å få prøvet hundene sine i!

For vår del ble en en 2.EK med hjem for Jippi. Og det er jeg storfornøyd med! Så deilig at hun fikk seg en premie på jakt i år også, og ikke minst at det var i eliteklasse! Hun dekte kanskje ikke terrenget helt optimalt i starten av søket, og jeg vil tro det trakk ned. Ellers var jeg superfornøyd med henne. Måten hun viser og støter fugl på er så god og forutsigbar; hun er lett å lese. Og jeg kjenner henne så godt at jeg stoler veldig på henne om hun forteller meg at: her er det ikke fugl. Har sett henne i så mange situasjoner nå at jeg ser at hun forteller meg om det er fugl foran oss. Den nesa er god! Men det skal jo gjerne se over snittet flashy ut også i EK; så det er kanskje der forskjellen på prøver og praktisk jakt blir med henne. Tenker nå at hun er en svært pålitelig jakthund for praktisk jakt slik hun har utviklet seg.

Sirkus derimot… he he… Hun har muligens blitt litt høy på seg selv som Norgesmester, for hun røyk ut etter 4 minutter! I løpet av disse få minuttene hadde hun rukket å få opp 3 rugder. Den første litt langt unna henne, men det ble skutt og hun fikk med seg hele greia. Neste har hun tydelig kontroll på, men så går det opp enda en i det hun har rios på den første. Det ble nok en fugl for mye for henne, så hun blir urolig. Så sånn er det i denne sporten; kan gå kjempefint ene dagen og så skjer det noe en ikke var forberedt på neste gang.

Ikke at det er så lett å forberede seg på fugl i hytt og pine heller under norske fohold. Siden NM har vi ikke funnet så mye som ei fjær når vi har vært på jakt etter dem. Så jeg var veldig usikker på hvor jeg hadde Sirkus denne gangen. Håper vi får mulighet til å jakte litt mer i år.

Ellers er det jo utrolig gøy at andre i Working Bliss familien nå har fått jaktpremiering på hundene sine: Kristine og Mocca med en 3.BK og Are og Moa med en 2.AK! Gratulerer! Og så babyen vår da: Flip med en 2.AK. Et utrolig fint jaktprøve-år for oss i Working Bliss. Og sånn totalt sett ett godt jaktprøve-år for cockere hele 10 av 18 jaktpkremierte hunder på norske prøver er cockere! Det er jo litt gøy at vi har en god blanding av springere og cockere, og håper det fortsetter. Vi liker mangfoldet og ser gjerne flere raser/varianter på prøver.

Dette har nok blitt ett nokså spesielt år for mange på grunn av korona. Ting har neppe gått som planlagt for folk, ikke for oss heller, men det kan jo komme både positive og negative ting ut av situasjonene vi har vært i dette året. Mange er nok litt engstelige for at julen ikke blir slik som den pleier, og mange har satt i gang julepynt og forberedelse langt tidligere enn normalt for å få opp stemningen. Vi er ikke helt DER ennå selv, men julegavene er vi i gang med. Og jeg ELSKER jo shopping, så dette koser jeg meg med!

Så da vil jeg jo komme med noen tips i den anledning. Og i år mener jeg det er lov å gi seg selv en ekstra gave også. Også med tanke på året som kommer – neste år blir bra! Og hva er vel bedre enn å møte ett nytt år på en fresh måte? Først og fremst må jeg tipse om jakt- og hundeførerklær. Jeg har vært så heldig å få teste ut flere modeller fra Pinewood denne høsten og dette må dere sjekke ut! Særlig dere damer som ser etter gode fasonger på jaktklær. Men det er mye bra til herre også her: Eirik har også jaktdress fra Pinewood for å sitte på post i. Funker utmerket! Varme og funksjonelle klær – og dette til en ganske OK pris må jeg si. Og om koronaen har vært litt hard med budsjettet i år så kan kanskje en rabatt på 20% hjelpe? Bruk IDAN20 så får du en enda bedre pris hos pinewoodshop.no!

Det er jo ennå litt igjen av jaktsesongen og det er jo etter nyttår forbedringer og forberedelser til neste sesong starter, så det er på sin plass å investere nå. Dummyvesten fra Pinewood har du bruk for hele året som hundetrener. Stor utvidbar lomme bak, og er lett å ha på (kommer i flere farger).

Abisko parkasjakke har jeg bare blitt så glad i! Den er både varm, funksjonell og fin med den semska looken. Denne blir nok flittig brukt i vinter. Fordelen med både jakken og vesten er lommene – de er mange og de er praktiske. Dere som driver med hund vet hva jeg snakker om – man trenger mange lommer! Og forresten; buksa på bildet må også nevnes. Hvis du ser etter en litt mer tettsittende type jakt/turbukse så er dette modellen for deg. Bruker man mye boots og høye støvler er det perfekt med ei bukse som ikke klumper seg nedi støvlene.

Videre har også Canelana kommet med noen modeller rettet mot jakt. Her vil jeg dra frem den varme ullgenseren! Den er så god på, fin fasong, passe tykk og varm. Høy hals med glidelås, lang rygg og ermer som sitter godt rundt håndleddet. Denne genseren har ALT! Et annet produkt som er en klar vinner derfra er de elastiske vottene! Dette er de varmeste vottene jeg vet om, og jeg har brukt de i årevis nå. De er bare best! Kan fint brukes både som innervott eller bare alene slik jeg bruker dem mest. Og så er det Grimsbu ulljakken – nå også i jaktvariant. Denne er så deilig og varm. Perfekt for de som sitter mye på post på jakt! Jeg gjør jo ikke det så mye selv, men å ha på seg denne etter en våt eller litt svett tur gjør underverker! Eller på en litt sur dag ute i skogen. Jeg har rett og slett ikke opplevd å bli kald i denne jakken.

Så nå håper jeg dere vet hva dere ønsker dere til jul. Eller kanskje du fant ut hva du skal gi til noen du vil gi noe fint og praktisk? Jeg håper i alle fall at dere blir inspirerte til å glede dere til neste år med noe fint til hundetreningen og/eller jakta! Og kanskje hunden din også fortjener en julegave i år? Jeg har nok noen tips å komme med der også… so stay tuned!

Inneholder reklamelenker med sponset innhold

Denne høsten har gått alt for fort, og snart er det jul og vinter. Ja ja, vi på vestlandet kan jo trøste oss med at høstfølelsen varer som regel ei god stund uansett… he he…

Å komme seg ut på praktisk jakt har ikke vært så lett. Jeg har prioritert å trene hundene de gangene jeg har kommet meg til områder med fugl. Og da som regel med baby på slep. Når man har ansvar for en ekstra person som vi alltid har med oss så må ting legges litt om, så hagla blir liggende igjen hjemme. Dessuten er det å måtte kjøre 40-50 minutter hver vei for å finne områder som jeg kan slippe hundene i jaktsøk på nokså tidkrevende. Så ja, å holde på med dette krever mye tid og planlegging.

• 

• 

• 

Det som også må prioriteres fremover er renoveringsprojektet på fritidsboligen vår i Stokkadalen – eller den fremtidige fritidsboligen. Vi har brukt mye ressurser på å få dette i stand, har holdt på i snart 2 år med dette prosjektet, og håpet var vel at det skulle stå klar til bruk denne høsten. Da skulle jeg bo der mye tenkte jeg – det hadde vært så fint å ha jaktterrenget rett utenfor døren. Men nå har vi jo fått til utrolig mye uten den muligheten også! Neste høst forhåpentligvis!

• 

• 

Og det er nettopp det; jeg føler jeg har brukt mye tid på å komme meg ut med hundene, men ikke nødvendigvis trent så mye. Man bruker mye tid på alt rundt. Men det er jo interessant nok; trenger man egentlig nitrene så mye? Det er jo noe med at få økter av høy kvalitet slår mengdetrening. Kommer kanskje litt an på hvilken hund man har, men det funker for oss. Så det er jo noe jeg har lært mye om dette året: man skal ikke være nødt til å trene så utrolig MYE, men godt og gøy.

Jeg håper virkelig jeg får anledning til å finne noen rugder for Jippi i år. Hun skulle absolutt hatt seg en fugl denne sesongen! Det fortjener hun!

Jeg har lyst å dele litt om Sirkus og hvordan hun er som type. For mange år siden tenkte jeg at en hund for meg må være en sånn som har masse av ALT, uten å egentlig tenke over hva er det jeg vil med det. Før skulle jeg kun holde på med typer hundesport som gjerne krever en litt høy hund som bare er glad for å få gjøre noe/hva som helst. Øvelser som hele tiden må forsterkes for at hunden skal gjøre de med maksimal kapasitet og presisjon. Gøy for mange, mye jobb, og litt for krevende for noen typer hunder.

Etter hvert som jeg lærte jaktcockeren å kjenne så skjønte jeg at det å være en god jaktcocker ikke nødvendigvis harmonerer med dette. Ikke at de ikke kan bli gode i hundesporter – så absolutt – men det er jo førermykheten og samarbeidsviljen kombinert med høy jaktlyst som gir et godt eksemplar av en jaktcocker. Ikke bare høy lekelyst, matlyst, stress eller iver – men det kan være fordeler (og ulemper) med at de har dette også.

Sirkus er en god jaktcocker med mange typiske trekk. Ord som beskriver henne er: mild, myk, rask, leken, frekk, kraftfull, lojal, tøff. Dette med at hun er mild og myk er en kjempefordel i jaktsammenheng: hun er lett å fortelle hva som er OK og ikke OK – hun vil at jeg skal være fornøyd. Det er så tydelig. Dette gjør jo at hun egentlig er en veldig enkel jakthund i trening – jegerens venn. 

Mange som følger oss har nok sett oss på agilitybanen. Da vet dere at hun slett ikke er den raskeste hunden der. Hun viser også mye mykhet som påvirker fart og stemning. Men jeg har funnet noen knapper å trykke på som gjør at vi kan komme oss inn i agilitybobla sammen på stevner. I forhold til mange andre hunder som går raskere enn henne så er det en vesentlig forskjell; stressnivå. Sirkus er svært lite stressa over agility, eller generelt. Hun har akkurat passe stressnivå for å gjøre det hun skal: jakte. Det er jo i jakta hun skinner!

For hun er virkelig en rask hund! I søk kan hun dundre avsted, samtidig som hun flyter fint i terrenget. Hun har mye kraft i det hun gjør, styrke og glede. Nøkkelen er når dette harmonerer med førbarheten – og jeg tenker at det er derfor en såung og relativt lite prøvet hund kan gå rett opp og vinne NM. I jaktsammenheng har vi havnet i ganske mange situasjoner hvor vi bare blir kastet inn i noe vi ikke helt vet om vi kan – men så løser hun det som om hun ikke har gjort annet før. Og jeg har vært bevisst på at store feil kan fort komme når man tror “de bare kan det”, men enn så lenge har jeg klart å holde ferdighetene hennes ved like.

Da jeg valgte henne ut av de to tispene i kullet ville gjerne hundesporthjernen min velge den andre tispen. Masse lek, kamplyst, kjapp og kul type. Men jakthjernen min sa; nei, du trenger en litt mer nedpå type. Og jeg skulle gjerne hatt begge de to tispene selv….! Men grunnen for å beholde Sirkus den gangen er like gyldig i dag – jeg fikk akkurat det jeg ville ha da valget falt på henne. 

Alle hunder har noe de må trene litt ekstra på – noen svakheter. For Sirkus sin del er det et par trekk som går igjen: i jaktsammenheng har vi brukt mye tid (og må bruke mer) på markeringer. Og for øvrig må hun bli litt mer høy på seg selv i forbindelse med hundesport slik at mykheten hennes ikke tar overhånd. Dette er småting, men detaljer som gjør treningen spennende. Hun har også noen “moments” der hun tilsynelatende mister litt hodet og bare gjør noe, og da ikke nødvendigvis det hun blir bedt om…. Så det er jo noe i det at man må ha litt humor om man skal drive på med cocker – de er noen små klovner innimellom. Hun er komisk nok ganske frekk av og til, og beintøff i forbindelse med vilt – hun har stor jaktlyst som man ikke kal kimse av.

Det jeg vil si med dette er at det er en del indviduelle forskjeller innad i rasevarianten jaktcocker. Det er nok ulike definisjoner på hva en god jaktcocker er alt ettersom hva en har lyst å bruke den til – men primært må og skal det være definert ut fra dens egnethet som jakthund! Alt annet blir “tilleggsfunksjoner”. Det håper jeg folk respekterer og at det prioriteres i avlen fremfor f.eks. “agilitycockere”, “sporcockere” og “søkscockere”. 

Og til slutt må jeg kommentere det som mange har spurt om – blir det valper etter Sirkus? Vel, antakelig… men når? Jeg aner ikke. Jeg føler ennå hun er lille snørrungen i huset, og vi skal nok kose oss en del mer med trening og konkurranser før det blir aktuelt.

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte… men saken er at Sirkus og jeg er Norgesmestere i jakt 2020!

Jeg var kvalifisert med begge hundene til årets NM som gikk av stabelen i helgen og begge startet. Sirkus gikk ut i slipp som nr. 4 og vi hadde regnet med at det var rugda vi jaktet på denne dagen, men nei det var to orrfugl vi fant! Det var jo veldig gøy å finne bra med orre denne gangen. Sirkus gjorde alt jeg ba om, lydig, lett å føre, trengte nesten ikke fløyta. Som dommerne sa: hun flyter så vakkert i terrenget. Det ble apport som var glimrende; rett ut og rett inn til mor med fuglen. Ja, jeg visste egentlig ikke annet enn at jeg var svært fornøyd med det hunden hadde vist frem.

Da jeg gikk inn i denne jaktprøvesesongen hadde jeg virkelig ikke trodd at jeg skulle havne her, og hvert fall ikke med Sirkus! Ikke at jeg ikke tror hundene mine er gode nok, det vet jeg at de er. Men det er bare så små marginer og mange dyktige ekvipasjer med, at jeg var egentlig bare dødsfornøyd med å være blant de kvalifiserte! Jippi gikk kjempefint hun også, men vi fant ikke fugl.

Alle de 11 som startet til NM i år innehar de kvalitetene som skal til for å havne blant de 4 beste, og på en konkurranse som denne kan mye skje, men denne dagen var vi best; du og jeg Sirkus!

Det er så utrolig STOR STAS at ord blir fattige! Å vinne denne konkurransen henger så høyt, å ha den beste jaktspanielen i Norge, og i tillegg at den er egenoppdrettet; det kan ikke bli bedre!

Dette bekrefter at vi gjør mye rett i det vi holder på med, både treningsmessig og avlsmessig. Og det at både mor Jippi og far Vill er kvalifiserte sier også mye om kvaliteten. Og i tillegg havner Vill på en 3.VK plassering! Nydelig! Vi er i alle fall uendelig stolte av hundene våre og det kennelen vår har prestert!

• 

• 

Tusen takk til arrangørene i avd. Rogaland for utmerket vertskap og utførelse av NM. Takk til dommerne Anders Brunvoll og Wenche Farstad for profesjonalitet og for at vi føler oss godt tatt imot under prøven. For all prepping, evaluering og skravling; takk til Team Pink Flush! Og ikke minst Eirik for ALT!

Takk til sponsorene våre i Canelana, Pinewood, Morene Produkter og Tugs for Life for alt dere bidrar med til hundeaktiviteten vår!

Snart braker det løs med Norgesmesterskap i spanieljakt for tredje gang i norgeshistorien, og i år er vi med! Jeg visste fra før at Jippi hadde en god sjans for å komme med dette året, men årets store oppnåelse var at også Sirkus klarte å kvalifisere seg!

Det er jo en bragd å klare å kvalifisere seg til dette i seg selv med tanke på at man må ha ferske 1. premier fra de to siste sesongene, noe som jo innebærer at en faktisk har funnet fugl på prøvene og at hunden (og du) har gjort alt rett ellers. At Sirkus fikk det til nå rett før påmeldingsfristen er så stas! Det er så gøy når det klaffer!

At Jippi er med føles trygt og rett, samtidig vet jeg ikke helt hvor jeg har henne med tanke på at hun har hatt ett kull nylig og er litt “ute av shape”. Men vi får hoppe i det. Og Sirkus er jo min lille egenoppdretta stolthet – det må jeg jo bare si. Hun er ennå ung – så her kan alt skje. Spennende!

Og sånn på tampen vil jeg bare dele en gladnyhet med alle som følger oss og leser blogg: jeg har fått en rabattkode (IDAN20) hos Pinewoodshop.no som gir 20% rabatt på alt du kjøper i butikken! Det er jo også fri frakt hvis man handler for over 1499,-. Så her har du mulighet til å gjøre en god deal på bra jakt- og fritidsklær!

Personlig vil jeg anbefale damemodellene i jaktklærne. Fine fasonger, gode stoffer – både stretch, ullstoffer og vannavvisende tøy, farger og stiler for en hver smak. Selv kjører jeg litt den klassiske, men funksjonelle stilen og er svært fornøyd med Pinewood på akkurat det. Har jo brukt merket i årevis. Så sjekk det ut!

Altså: 20% rabatt hos Pinewoodshop.no med koden IDAN20 (reklame)

I helga startet årets jaktprøveseong for vår del. Jaktprøve på bekkasinområdet i Ølensvåg! Arrangementet står vi for selv og vi er veldig glad for at flere og flere tar turen til oss – det har de god grunn til mener vi for her er det fugl å finne!

For en start på sesongen! Hele 12 av 12 hunder i fugl og 50% premierte! Dette området sviktet ikke i år heller. Denne gangen startet jo grunneier, Astrid, selv med egen cocker, og til 1. premie! Gøy!

For vår del kunne det ikke gått bedre. Sirkus debuterte i AK og fikk med seg 1. premie! Det er dette hun er skapt for. Hun er en glimrende jakthund, tøff i terrenget, søker hardt, men har den mykheten som gjør at det er rett å styre henne med små midler også. Jeg har fått akkurat det jeg ville ha da jeg avlet frem henne. Deilig! Jippi startet jeg ikke, hun sparer jeg til NM.

Dette betyr faktisk at Sirkus er kvalifisert for å søke deltakelse i årets Norgesmesterskap. DET er stort! Hund fra mitt eget oppdrett kvalifisert til mesterskap! Og ikke nok med det; jeg har dermed to hunder kvalifisert til NM – det er litt uvirkelig, men utrolig gøy!

Tusen takk til dommer Wenche Farstad, NSK avd. Rogaland og alle dere som hjelper til slik at vi får til å lage disse fine prøvene. Nå kjører vi opp mot NM! Hurra!

Overraskende tittel? Ja, det er det! Overrasket – det er sånn vi, Marte og jeg, føler oss da vi flere ganger får overraskende tilbakemeldinger på ting hundene våre kan finne på å gjøre galt i prøvesammenheng. Vi er av typen som forteller om alle våre erfaringer – gode og dårlige – så for oss å fortelle om en rævva jaktprøve eller et elendig agilityløp med en god dose sarkasme mens vi ler av oss selv, det synes vi er ganske så normalt og morsomt.

For ikke lenge siden løp for eksempel Sirkus etter alle bekkasinen hun kunne finne, Vill nekta å snu på fløytesignalet og tok for seg, Spinn dreit (bokstavelig talt) i agilitybanen… og ja, sånn er det å holde på med hundesport. De samme hundene har 1. premier, cert, titler, championater, sløyfer, heder og ære!

Det vi ikke var klar over var at mange ser ut til å tro at hundene våre gjør alt så perfekt – alltid. Misforstå meg rett – vi har virkelig vært heldige å fått oss noen fantastisk gode hunder! De innehar alt det vi ønsker oss i en cocker spaniel, men pluss/minus, og så jobber vi med det og så avler vi slik at vi kan få frem mer/mindre av noen ting… For ingen hunder er perfekte – ikke folk heller… Så hvis du sier hunden din er feilfri, ja så juger du!

Så sånn er det nå faktisk med jakt også, hundene er aldri 100% ferdig trente i dette heller, som også gjelder for alle hundesporter. Har du trent “ferdig” en ting, så kan du være sikker på at en annen detalj har blitt svakere, så starter vi på det igjen… og sånn går no dagan… he he… Så om en av hunden våre løper etter en fugl på en prøve, er ulydig på fløyta, går for stort eller knaller, ja, så går det heeeeelt fint det. Vi vet og har vist før at det er fullt mulig å fikse opp i.

Målet med teksten er å fortelle at; slapp av! Ikke tenk at alt skal være perfekt før du tør å stille på noe. Hiv deg med! Vi har gått på trynet mange ganger, og gjør det fortsatt, og det går helt fint. Vi prøver igjen – og jommen lykkes vi ikke innimellom også.