Når man er litt over middels interessert i hva som rører seg innen jakt med spaniel og har relativt gode og enkle data å forholde seg til, da kan man jo nerde litt med disse tallene. Dataene jeg har oversikt over er kun tilbake til 2017, men de forteller en litt interessant historie allikevel.

Først og fremst: det er økende aktivitet på jaktprøvefronten! I 2017 ble det avholdt 9 jaktprøver i NSK sine avdelinger, og i år står det 13 prøver på planen. Det er en svært positiv utvikling. Den største forskjellen her er at det tidligere kun var prøver på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet, mens vi nå har prøver både i Trøndelag og Nordland i tillegg. Det vi kan se er at antall premierte hunder har stigende trend, men det har sine svingninger (se figur 1).

Som figur 1 viser så er det i snitt 14 hunder som premieres på norske prøver hvert år, men det varierer en del som følge av antall prøver og vilttilgang. Men noe av det interessante er hvordan forholdet mellom premierte springer spaniels og cocker spaniels har endret seg. Man kan nok dra en parallell mot det økende antall deltakere med cocker spaniel her. Springeren har vært den mest dominerende rasen lenge innen jakt, med over 63% premierte springere i 2017 og 2018. Men i 2019 skjer det en endring: da er det cockeren som har flest jaktpremieringer, med hele 67%! Trenden fortsetter, og flater noe mer ut i 2020 hvor cockerne har 56% premieringer mot springerne som har 44%.

Om man går ennå mer ned i detaljene (figur 2) og ser på hvilken klasser de ulike rasene har premieringer fra så kan man se at springerne har vært høyest oppe: de hadde flest premieringer og de er i de høyeste klassene og dominerer Eliteklassen (EK) i 2017 og 2018. Men i 2019 skyter antall premieringer i Åpen klasse (AK) fart for cockerne, og de hevder seg på lik linje som springerne i Eliteklassen. I 2020 er det like mange premierte springere og cockere i AK og EK og antallet premierte hunder i EK har doblet seg fra året før: kvaliteten tar seg opp.

Men hva med rekrutteringen? Som figur 2 også viser så er antall premierte BK-hunder ganske lav, men stigende. Fra å ligge på 2, eller som i 2019; ingen premierte i BK, så har antallet steget til 4 BK-premieringer i 2020. Det er gledelig å se, og må bety at antallet som prøver seg som nybegynnere på jaktprøver går opp, og/eller at kvaliteten på hundene som stiller er bedre. Men ser man nærmere på dataene så kan en se at de som har premiering i BK og som står for mye av rekrutteringen kan se ut til å være cocker-eierne.

Vi vet at cocker spaniel, og da med særlig tanke på jaktvarianten, er svært økende i popularitet. Det er jo da også gledelig å se at denne populariteten vises igjen på deltakelsen innen jaktprøvemiljøet. Vi håper dette fortsetter! Vel møtt til jaktprøvene 2021.

Jeg har ikke skrevet så mye om kun resultater de siste årene, mer bare enkeltoppdateringer på Facebook for hver gang vi får til noe, men denne gangen synes jeg det var verdt en liten de-briefing.

Vi har ikke konkurrert på sånn ca. 7-8 måneder pga. koronanedstegingen. Det har medført at jeg rett og slett mistet litt feelingen hvordan vi ville ligge an i en konkurranse. Vi har ikke akkurat ni-trent heller i disse månedene. Men det vi har trent på har jo faktisk vist seg å gi resultater. Hundene jobber uten tvil svært godt, og har slett ikke tapt seg til tross for manglende konkurranser, men det har derimot jeg…

Det som skjer er jo at mentaliteten min blir litt annerledes enn den ville vært dersom det var kontinuitet i konkurransene – noe å se frem mot – klare mål. Jeg merket at jeg har blitt dårligere på å plassere meg i banen. I høst og vinter følte jeg at jeg var ganske godt i siget på dette, men denne våren har tydeligvis ikke gitt noen videre utvikling. MEN det skulle bare et par løp til i helgen før jeg skjønte hva som var problemet.

Lørdagen ble dermed en dag for kartlegging og problemløsning, så på søndagen møtte jeg opp med en helt annen mentalitet – nå var det bare å gi gass og være fokusert! Det lønte seg, og jeg er så mye mer fornøyd med alt vi fikk til søndagen i klasse 3 med begge hundene enn lørdag i AG klasse 2 med kun Sirkus.

Samlet sett er jeg spesielt fornøyd med følgende: Sirkus har vært mer PÅ enn før, og vi hadde stort sett fokus og fart i løpene hennes helgen gjennom. Jeg digger at hun har den gode selvstendigheten (som Jippi mangler) som gjør at jeg får sendt henne på hinder lengre fra meg. Jippi har ett lite råskinn inni seg, og løper felthinder akkurat slik som vi vil på trening! Det er bare såååå gøy å se at det funket! Og et stort HURRA for at det ene hoppløpet hennes ble til ett CERT!

CERT innen agility har egentlig ikke vært i tankene mine. Jeg har vært så glad for alle små prestasjoner vi får til step by step. Selvsagt noen ganger skuffet og betenkt over hvorfor ting blir feil også. Agility er jo virkelig skikkelig vanskelig, det synes i alle fall jeg, så å få til noe i denne sporten er ikke for alle. Så sykt stolt over dette Certet! Jippi imponerer stadig og tar oss til nye høyder.

Nå er det tid for oppdatering igjen! Vi har kommet oss ut av vinter/korona-dvalen og er i gang med flere ting. Først og fremst så har vi deltatt på jaktkurs denne våren hver onsdag hos Astrid ved Vindfinn.com. Det har vært helt supert med fast oppfølging og tema men samtidig tilrettelegging for hver enkelt. Sirkus har virkelig fått kjørt seg opp på ett høyt nivå! Hun har taklet mye stress og forstyrrelser, er veldig fokusert og vil gjøre rett. Hun har i løpet av kurset fått bryne seg på mange RIO-situasjoner med fugl både her og der, sitt-signalene har blitt flere og bedre, utført dummyapport med fugl i oppflukt linjen hennes… altså, hun har mestret så mye og vi har vært kreative! Jippi har også vært med, og hun har ikke trent særlig RIOS eller med fugl, hun kan for mye for å ha nytte av det der… men dirigeringer og linjer har hun trent. Og det trenger jammen vi alle 3 og lære oss mer om!

Vi har nemlig også deltatt på dirigeringskurs i regi av NSK avd. Rogaland. Her med instruktør Frank Hermansen. Han vet jeg fra før er en dyktig, velmerittert og erfaren retrieverfører og dommer, så her var det bare å plukke med seg alt av info man kan ta med seg videre i treningen. Å trene spaniels i dirigering på dummies er ikke det samme som å trene en retriever i dette – de drives av ganske ulike ting. En spaniel har ofte mye mer lyst til å fortsette å søke, trekker dermed raskt ut av linjene og starter på et søk lenge før man hadde planer om…. Men mange av teknikkene, tankesettet i treningen og formålene fra retrievertrening er svært nyttige at en spaniel også kan en del om. Personlig tenker jeg at signalene mine for å gå langt ut, til sidene eller hvor jeg måtte ønske må være tydelige og hunden må ha full forståelse av hva de betyr. Så slik jeg har sett mine hunder jobbe med dette så handler det mye om lydighet – de skal gå der jeg vil og ikke prøve å bedømme hvor de skal gå selv når jeg har sagt retningen. Har jeg derimot bare sagt en generell apportkommando – da kan de få finne den på sin egen måte. Så ja, her har vi fått mange verktøy i verktøykassen etter bare en kveld på kurs – så her er det bare å sette i gang med treningen! Takk for et bra kurstilbud NSK!

Ja, og så er det jo en del aktivitet på Skolehuset for tiden (Skolehuset – fordi det opprinnelig er et gammelt skolehus i Stokkadalen). Vi har jobbet med platting, overflater utendørs og snart braker det løs med takrenovering (når været tillater det). Så det gledes over å ha en fritidsbolig i naturskjønne omgivelser som nå kan brukes når vi vil! Vi brukte nemlig dette området og hytta i forbindelse med kenneltreffet vi hadde i slutten av mai:

Det var såååå gøy å se de som kom på kenneltreff. Vi fikk jobbet masse med jaktrelatert trening og vi er så privilegerte som har så mange flinke folk med på laget. Det er så mange som kan så mye enten det er om hundetrening og/eller jakt – og det er mange som ser ut til å ta til seg informasjon og teknikker enkelt. Så det er da så lett for oss å forklare og hjelpe når folk er så mottakelige. Hundene fra oss liker vi jo veldig godt, og ser at alle sammen har stort potensiale. Men de er også alle forskjellige – alle har ulike ting de er gode på, og ulike ting hvor førerne må legge mer vekt på å forsterke eller dempe. Vi håper vi får til å bidra med dette slik at brikkene faller på plass. Vi gleder oss til å se dere igjen snart!

Og så agility! Det er åpnet opp for agilitystevner igjen og flere Working Bliss hunder er i gang. Swix, Flip og Fifi har alle debutert, hvor Flip og Swix allerede har hvert sitt napp i hopp. Mocca har også kommet seg ut av vinterdvalen og har løpt gode løp og felfritt. Spinn er bare en utstilling unna hoppchampionatet da hun tok sitt siste cert i helga. Og så er det mine jenter som snart skal få være med på konkurranser igjen de og. Det gledes!

Endelig løsner noen av koronarestriksjonene opp igjen her, og vi kan se frem til kurs og treningsaktivitet igjen. Jeg er veldig heldig som har hatt mulighet til å delta på kurs i regi av hundeklubben denne vinteren, før de strengeste restriksjonene kom. Vi er jo ikke så voldsomt mange utøvere, så det er mulig å trene og ha små kurs selv med medium koronarestriksjoner.

Så denne vinteren har vi hatt ett oppfølgingskurs innen føring i agility med klubbens agilitydommer; Synnøve Matre. 6 kvelder med unikt banedesign, repetisjoner, terping og oppfølging har gjort at vi har hatt en god progresjon og en positiv mentalitet i treningen. Det pusher oss videre, og oppmuntrer til å ta steg vi ikke hadde funnet ut av på egenhånd.

Sirkus har virkelig blomstret på dette kurset! Hun har vokst mye, fått til sååå mye mer enn jeg trodde hun kunne. Vanskelige klasse 3 kombinasjoner, føring på lang avstand, layering, selvstendighet… hun har mye naturlig. Jippi koser seg som alltid, og har ikke spart på fart eller mot! Hun blir ikke eldre den hunden, bare bedre!!

Nå gleder jeg meg til å ta fatt på neste kurs; jakt! Nå blir det faste treninger på onsdager hos vindfinn.com, og igjen har jeg stor tro på dette med å ha en kontinuitet i treningen over perioder, step by step, og en rød tråd i det man driver med. Og det er nettopp dette som er litt lettere å holde styr på når man har en trener som hjelper deg å se neste steg videre.

Sirkus og jeg har allerede lagt noen timer med personlig oppfølging av Astrid bak oss denne vinteren, og jobber med detaljer, småting som jeg vet kommer godt med i eliteklasse jakt. Hjemmeleksene følges, og det ser vi igjen gir resultater ved neste økt. Gøy gøy! Lysere tider både på hundetreningsfronten, det sosiale og bokstavelig talt!

Vinterferie – neida, sånt driver vi ikke med. Men vi hadde en fin helg i Stokkadalen hvor hundene koste seg med turer her og der. Til og med ble det litt uplanlagt isbading på dem. De er jo sånn disse hundene, de freser avsted, driter i om det er vått eller tørt, vanns og til lands. Alt skal pløyes gjennom hvis det er gøy! Så ja, det ble noen plask i vannet. Det var jo ender der ute må vite!

Ikke nok med det; jentene støtet også opp rugde! Vi har jo hatt en hard vinter og tidligere fortalt om at det er funnet mye død utsultet rugde på grunn av frosten som satt så lenge i. Men det viser seg altså at det allikevel er noen som har klart seg. De lever! Og å finne rugde oppe i Stokkadalen på denne tiden av året er det ikke alltid vi gjør, så det var gøy! Håper på full klaff til sesongen.

Thermordekkenet kommer i mange farger og mønster. Det kan de se HER. Du finner Sporting hos Canelana HER (sponset innhold).

Nå er det jo mye forskjellig på gang her. Jeg har planlagt et opplegg jeg har lyst å gjennomføre på jakttreningsfronten her denne våren. Hvis alt klaffer blir det litt ulik type trening både her og der og med ulike folk. Det blir gøy! Kenneltreff er også planlagt, så yey!! Aktivitet aktivitet! Jeg skal også prøve å dra frem kamera og ta noen bilder av hunden igjen. Har ikke fått helt roen over meg til det ennå. Vi har jo pusset, malt og herjet på i fritidsboligen hver helg i vinter. Note to self; man skal ikke undervurdere behovet for opprydding i forb. med slikt arbeid.. he he… det tar tid det og.

Over på tema: så rører det seg jo litt i hundeverden på nettet også. Diskusjoner er alltid spennende, og nå er det MYE på avl og helse i flere forum. Jeg er engasjert, det tror jeg de fleste har skjønt. Og de fleste har også skjønt at jeg ønsker å informere og skape gode forhold for at oppdrettere skal følge retningslinjer og ta fornuftige valg og vurderinger. MEN det går av og til litt over stokk og stein for enkelte på nettet. Man må jo klare å forholde seg saklig og høflig. Det er jo sånn at hundefolk har en viss tendens til å se seg blinde på… ja.. HUNDER! og da er det kun det de ser. Men en må huske på at det er FOLK oppi alt dette også. Folk har følelser, og det er deres beste venn vi snakker om her. Selv om vi finner en og annen feil på den hunden eierne snakker varmt om på nettet, så kan en ikke angripe med krutt og kanoner! Man har ikke alltid sett helheten. Og selv om en hevder å kun kritisere hunden, så grenser det noen ganger over i personangrep.

Jeg har selv fått høre fra andre at mine hunder er ikke verdt å avle på, de er ikke gode nok. Så ja, en møter alltids på noen som skal både være uenig, belære deg, og prøve å stikke kjepper i hjulene. Mange ønsker ikke at andre skal ha fremgang. Sånn er det bare, i flere sammenhenger her i livet. Hvis en oppriktig ønsker å bidra til avl eller for eksempel god hundetrening så skal en heller HJELPE andre til å gjøre gode valg. Å prøve å stoppe alt og alle fører ikke noe positivt med seg.

Jeg er selv stor tilhenger av at det kommer flere oppdrettere av min rase. Og i de tilfellene vi har kontakt med folk som ønsker å avle, prøver vi å peile dem inn på rett spor mtp. avlsretningslinjene til raseklubben. Vi er nemlig litt lei av å være de eneste som står på lista over godkjente oppdrettere av jaktcocker, så det hadde vært fantastisk om vi fikk flere inn der. Så vi tar gjerne imot henvendelser fra de som ønsker veiledning til det. Det er nemlig ingen heksekunst.

Det ulmer opp ved jevne mellomrom…. en del tanker vi gjør oss i forbindelse med avl, uventa kull som dukker opp, utypisk adferd, utypiske trekk, sykdom og uventa meninger fra folk. Det kommer mye forskjellig input her og der på tema, og innimellom hoper det seg litt opp. Så her er litt å tygge på:

Det som er i ferd med å skje er nesten en slags tredeling av rasen cocker spaniel. Fra før har vi den mest kjente show/tradisjonelle cocker spaniel, som med sitt utseende egner seg godt innenfor de rammene som settes i utstillingsringen. Og så har vi den varianten vi har, jaktcocker, som innehar egenskaper som gjør den mer velegnet til jakt på småvilt. På grunn av sistnevntes økende popularitet så blomstrer det opp en rekke kull her og der etter hunder som ingen vet så mye om. Kan de jakte? Er de skuddfaste? Stresser de? Er de friske? Det er spørsmål som man kun kan få svar på om man enten kjenner hunden veldig godt eller om man har en objektiv bedømming av disse faktorene. Noen går så langt som å hevde at jaktlige egenskaper ikke er viktig i avlen av, ja… jaktcocker…. Så hvis disse jakthundlignende cockerne det popper kull ut av ikke har et snev av jaktlyst…. ja, da kan du faktisk ikke kalle det en jaktcocker. Så vi har altså nå en show-variant, en jakt-variant og så ser det ut som vi har en slags familie/sports-variant.

Det som er mer urovekkende med en del avl på jaktcocker er på hvor hensynsløst enkelte ser ut til å avle med tanke på helse. Det florerer av valper etter hunder som ikke er HD-sjekket og det er også en god andel som er etter foreldre og forfedre som har HD, også med forkalkninger i leddene – altså etter syke foreldredyr. Det er også en god andel jaktcockere som har patellaluksasjon – hvor dette kommer fra opprinnelig og hvordan det nedarves kan man jo bare spekulere i… men det er i ferd med å bli urovekkende mange med denne lidelsen, og det er store mørketall pga. manglende registrering. De aller fleste får til å øyelyse avlsdyrene sine, da det jo er et minimumskrav for å få registrere valper i NKK, men allikevel popper det opp valper etter foreldre med diverse øyesykdommer som det anbefales å holde ute fra avl. Altså, jaktcockeren er i ferd med å bli karakterisert som en syk hunderase/variant. Så oppdrettere; alvorlig talt, prøv litt hardere….

Å ha ett og annet kull etter hunder som ikke er helt 100% på alle punkter er for så vidt OK, og i mange tilfeller nødvendig for å holde det genetiske mangfoldet på et høyt nok nivå. MEN det er ikke det som foregår her. Her drives det matadoravl på enkelte hanner over korte perioder. Vi snakker så ille som 14-24 kull etter enkeltindiver som etter hvert også viser seg å etterlate en del sykdom. Dette er MANGE kull i norsk skala hvor rasevarianten er relativt liten i antall. Skaden hadde ikke vært så stor dersom det var snakk om et par kull…. Og for all del; man kan være uheldig som oppdretter og gjøre dårlige kombinasjoner selv om de så aldri så bra ut på papiret. Det skjer nok ALLE oppdrettere innimellom. Men det er forskjell på uhell og systematisk hensynsløshet. 

I England, rasens hjemland, er det mange som avler uten helsesjekker med argumentet om at “jakter den godt og hardt, så er den ikke syk”. Vi har her hjemme mange ganger rynket litt på nesen til et så enkelt syn på saken, men faktisk så er det noe sannhet i dette. Det du i alle fall kan være sikker på er at rasens og avlens primære formål er ivaretatt med å avle utelukkende på dens evne til å jakte til gode premieringer og være dresserbar. Da vet du at du mest sannsynlig har en hund som beveger seg godt, raskt og effektivt – altså en kan delvis anta at den er rimelig sterk og frisk. Du vet også at den mest sannsynlig har noe mellom ørene og er førbar for mennesker – altså har godt gemytt. Det er i alle fall noe. Det som skjer med mye av avlen her hjemme i dag er verken eller: ikke vet vi noe om avlsdyrene via deres jaktegenskaper (jaktprøver) eller gjennom fysiske helsetester. Ingenting…

Men hvorfor er denne varianten, jaktcocker, blitt så etterspurt? Hva er det som gjør at folk tror de vil ha en slik hund? To banale ting spiller en viktig rolle: vi er overfladiske og uvitende. Folk flest vil ha en hund de synes er fin å se på, og de har ikke satt seg inn i hvordan hunden er som type, hvilken adferd som karakteriserer den, eller aktivitetsnivået dens. Jaktcockeren har en relativt lettstelt pels, den har en praktisk størrelse, lite hengende hud og virker glad og snill. Det er det folk flest ser fra utsiden. Men sannheten er jo at dette er brukshundrase, og mange kan ha fått en hund som de ikke klarer å mosjonere, trene og stimulere tilstrekkelig slik at de til slutt ender opp med en hund med problemadferd. Så oppdrettere; vær ærlige om hva dette er slags hund, ikke før noen bak lyset.

En hund med dette aktivitetsnivået har altså behov for mental trening og fysisk aktivitet, men med ei knirkende hofte, et kne som går ut av ledd eller øyne som er i ferd med å bli blinde, så er det liksom ikke så helt enkelt å få til…. Det KAN bli realiteten dersom uforsvarlig avl på syke og ikke helste-testede hunder får fortsette, og du som kjøper ikke vet hvem/hva/hvor du kjøper valp fra. Vi ender altså opp med en rekke ulykkelige, og blakke hundeeiere siden de kanskje må operere, rehabilitere og tilrettelegge. Så spørsmålet en oppdretter må stille seg er; klarer jeg å stå for dette, får jeg sove godt om natta, hvis jeg gambler på disse tingene i avlen?

Og til dere kjøpere som allikevel absolutt skal ha disse jaktcockerlignende hundene til tur og sofakos, uten dokumentert helse eller bruksegenskaper; for all del, det kan gå kjempefint også… Men alvorlig talt, se heller etter en hunderase som passer livet ditt bedre. Det er faktisk ca. 300 å velge i…

Bokstavelig talt? En usedvanlig kald og snøfull vinter har vi i Rogaland dette året. Så det skal ikke stå på vinteraktivitetene. Om trent hver helg har blitt brukt til ski, akebrett og hygge utendørs. Kaldt, mange minusgrader, mye vedfyring og utrolig godt vær. Det er definitivt hyggelig å ha noen slike perioder!

Men… alt annet vi vanligvis gjør på fritiden da? Ja, det er vel ikke noen nyhet at det meste er koronastengt. Vi trener litt agility reglmessig i hundeklubben og holder ferdighetene ved like, men konkurranser kan vi se langt etter. Så det føles litt slapt, rett og slett…. Alle gleder seg stort til våren kanskje gir mulighet for stevner igjen!

At helgene er åpne gjør at vi har fått mye tid til å jobbe på fritidsboligen vår i Stokkadalen – Skolehuset. Der har vi bodd flere helger i januar og februar og det gledes at det nå er så ferdig at vi kan bruke det! Hyggelig å ha skogen, vannet og roen rett utenfor døren. Under er noen bilder av hvordan vi har det der. Rikrignok må taket fikses på utvendig, gang og loftsrommet er ikke ferdig, og så skal vi jo ha litt platting og slikt på sikt. Men brikkene faller på plass nå.

De fire første bildene er før og underveis i rivingen. Og de neste er hvordan vi har fått det nå. Mesteparten r fra hovedrommet med stue/kjøkken og et fra soverommet. Badet er bygget på. Det har vært mye arbeid og tatt sin tid, men vi er svært fornøyd med resultatet.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Vi har også hatt noen runder med hundene i mye variert aktivitet. Vi har funnet spor etter døde rugder, og vi hører at det rapporteres om mange funn av døde rugder på Sør- og Vestlandet. Det er en hard vinter for dem nå med snø og lite mat. Vi håper at det kun er “overskuddet” som stryker med og at vi har en god bestand her til høsten igjen allikevel.

Som mange andre allerede har gjort før meg så kan vi jo oppsummere 2020 som ett annerledes år. Jeg skal ikke gå så mye inn på korona og alt det der… Nei, fordi for oss har 2020 handlet om så mye mer enn det. Med en liten baby har året stort sett vært preget av det nye livet sammen med henne, men samtidig så har det handlet om å tilpasse seg.

Det å få til å tilpasse det nye livet med det gamle har vært et mål, men det var usikkert hvordan dette ville fungere. Men det fungerte egentlig helt utmerket til nå. Både treninger, konkurranser, valpekull, resultater, jakt og ikke minst fikk vi en Norgesmester i hus. Det er da ikke måte på hvor mye stang inn man kan ha. Forstår det egentlig ikke helt selv hvordan alt dette har klaffet så godt, men det gjorde nå det.

Mange fokuserer på at det er ett nytt år, og da skal alt blir annerledes – så mye bedre enn året før. Men det er jo bare et tall, en dato…. Jeg velger heller å fokusere på hva som skjer rundt meg akkurat nå, prøver jo å planlegge (elsker jo å planlegge), men har skjønt at å gripe mulighetene når de dukker opp er det som ofte lønner seg mest. Og om planene skulle skjære seg, så finnes det ofte løsninger som gjør at en får realisert formålet med planen allikevel. Så det handler om å tilpasse seg. Og det tror jeg mange også har fått til mtp. koronaen – man finner andre ting å bedrive på fritiden og i jobb, på nye måter, oppdager nye gleder og muligheter. Kanskje en oppvekker for mange?

Nye planer for det nye året? Nei, vi har egentlig ikke det. Jeg starter i jobb igjen og vet ikke ennå hvordan hverdagen ser ut. Vi tar det som det kommer. Vi satser på å kunne fortsette meg agilitykonkurranser lokalt, håper det blir NM i Agility på oss i juni og en fin jaktsesong til høsten. Jeg legger også opp til å få gått noen kurs i år, både innen agility og jakt. Det skal bli bra med litt påfyll der!

Når det kommer til kennelvirksomheten og valpeplaner: jeg og Marte får mye og ofte henvendelser fra folk som vil kjøpe valp. Vi prøver å besvare alle, men i en hektisk hverdag kan noe bli glemt. Det beklager vi. Men det vi kan si først som sist er at vi planlegger ikke noen kull i 2021. Det er mest sannsynlig at det blir valper i 2022, kanskje to kull også. Det er det vi kan si per nå. Men det som kan være aktuelt er Vill-valp. Han har noen stevnemøter i kalenderen dette året, og vi kan si mer om det når vi vet om det blir valper.

God nytt år fra oss!

Endelig kom rugdene til oss også! Og i hopetall! Har ventet en stund på dem nå, men det var ikke før i slutten av november at jeg begynte å finne flere på de typiske rugdeplassene våre i Stokkadalen. Og nå har jeg har fått flere gode situasjoner for hundene.

I helga fikk jeg meg en times jakttur et par ganger, og det er først og fremst Jippi jeg tar med ut når målet er å felle fugl. Da trenger jeg ikke tenke så mye på lydigheten. Hun tuller sjelden i rio med sin erfaring. Og på lørdag fikk jeg altså servert fugl etter fugl med henne. De trykka godt og vi kom godt innpå. Ei rugde var til og med så lat at den satte seg ned ca 30 meter foran oss og vi måtte opp å flushe den på nytt. Jippi er helt suveren og er enkel å skyte for… men så var det denne skytteren da. Herreguuuud så irritert jeg blir på meg selv når jeg aldri treffer! Ja, rugda er vanskelig å treffe, men dette her altså… Ha ha ha! Man må jo bare le av seg selv. Får jo da høre at jeg skulle trent litt mer på skytinga… ja, på dette også? Gi eg flere timer i døgnet takk!

Etter å ha funnet 6 rugder (og 5 bomskudd) på under en time, så fikk jeg heldigvis med meg Eirik ut slik at vi kunne dele på jobben; jeg som handler og han som skytter. Og ja, han har jo litt mer erfaring enn meg så oddsene for å få en fugl med i sekken økte jo betraktelig. Og joggumei, etter 5 minutter ute hadde Sirkus oppe 2 rugder og den siste falt! Sirkus sin hovedtrening er for tiden på rios, dermed var det smartere å sende Jippi på apporten. Og Jippi trenger trening i umarkerte apporter, noe denne åpenbart var for henne, så hun fikk erfaring med å finne fugl, varm fugl til og med, når hun ikke helt visste om den var der. Så en riktig så spennende og innholdsrik dag ble det ut av denne 1,5 timers jakta.

Søndagen fikk jeg og Sirkus en liten runde hvor vi fant to rugder og fikk trent godt på dem. Rioen var godkjent, og jeg ser hun gjør og tenker rett, men vi må fortsatt finpusse på konsentrasjonen etter situasjonen. Derfor la vi opp noe basic trening for dem begge. Innkalling med fristelser – ikke på langt nær så heftig som en fuglesituasjon, men en god påminnelse. Her kan vi øke vanskelighetsgraden også.

Bildene viser hvordan treningen ble lagt opp. Godbit i skålene som hunden skal løpe fra (først), deretter passere og løpe mellom. Selvsagt uten å oppsøke dem, derfor en gradvis tilnærming med avstand fra skålene og meg. Skålene settes tettere og tettere etter hvert slik at hunden nærmest må løpe over dem. Dette er særlig krevende for Jippi som er tidenes matvrak. Hunden får selvsagt tilsvarende belønning inne hos meg.

Så selv om jaktsesongen snart er over så er det fortsatt gode muligheter for å jakte effektivt og med godt resultat her på Vestlandet. Og ikke minst fortsetter treningen for jakthundene – det er egentlig nå den starter. Alt som har vært under testing denne høsten skal finpusses på mot neste sesong, jevnt og trutt.